Faktaboks

saltsjø
sodasjø, alkalisjø, salin innsjø
Kysten av saltsjøen Elton i Russland.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Saltsjø er en innsjø der vannet har et høyt innhold av salter (høy salinitet). Det vanligste er høy konsentrasjon av vanlig koksalt NaCl, som er spesielt lett løselig i vann ved ulike temperaturer, men også andre salter forekommer.

Sammensetningen av løste salter i en saltsjø kan endres etter hvert som konsentrasjonen øker ved videre inndamping. Kalsiumkarbonat (kalk) er gjerne det første mineralet som felles ut. Det neste kan være kalsiumsulfat (gips). Det dominerende gjenværende løste saltet vil være mest natriumklorid.

Saltvann i innlandet deles i typer etter hva som er dominerende anion. De kalles for eksempel karbonatvann, sulfatvann eller kloridvann. Det dominerende kationet er vanligvis natrium, noen sjeldne ganger kalsium eller magnesium. Litiumsalter finnes i saltsjøer i høyfjellet i Chile og Argentina og i Nevadaørkenen i USA.

Det finnes saltsjøer i de fleste landområder unntatt i Nord-Europa og Antarktis. Noen kjente saltsjøer er Dødehavet, Kaspihavet, Titicacasjøen i Bolivia og Store saltsjø, Utah, USA. Saltholdigheten varierer fra mindre enn 1 til over 200 gram per liter.

Årsaker

Saltsjøer finnes i varme strøk der fordampingen er høy, vanligvis i nedbørfelt uten avløp, det kalles endorheiske basseng, hvor avrenningen samles i en innsjø der fordampning fra vannoverflata er større eller lik vanntilførselen. Salter blir tilført med vann fra elver, kilder, nedbør og som tørravsetning (stovog sand). Innsjøen vil få stadig høyere konsentrasjon av salter inntil konsentrasjonen blir så høy at salt felles ut i fast form.

Små eller store saltvannsområder der bortimot alt eller det meste vannet har fordampet, enten midlertidig eller varig, kalles saltsletter/saltpanner. Saltsjøer og saltpanner brukes mange steder til utvinning av salt. Store saltpanner i Sør-Amerika, Nord-Amerika og Australia brukes til høyhastighetskjøring som de kan være godt egnet til på grunn av jevn overflate. Store kjente saltpanner er blant annet Bonneville Salt Flats i på 260 km2 i den amerikanske delstaten Utah, hvor det i generasjoner har vær høyhastighetsbane. Salar de Uyuni sørvest i i Bolivia er verdens største saltpanne på 10 582 km2 omytrent 3650 meter over havet. Mineralene i saltoverflata er mest koksalt, NaCl og gipsCaSO4. Salar de Uyuni antas å inneholde 10 millioner tonn salt og halvparten av Jordas kjente forekomster av litium. Saltene er gjennom lang tid vasket ut av regnvann fra vulkanske fjell og og akkumulert i en endorheisk, nå inntørket, innsjø. Herfra utvinnes det inntil 25 000 tonn salt årlig, det utvinnes for tida ikke litium herfra.

Biologi

Det er få organismer som tåler det ekstreme miljøet i saltsjøer. De som trives, blir kalt halofile. En spesiell egenskap ved mange saltsjøer er iøynefallende rød farge. Når vannet er rødt skyldes det en rødfarget mikroalge (Dunaliella salina). Dette er en grønnalge der klorofyllfargen overskygges av rødt fargestoff. Algene beites på av saltsjøkreps av slekta Artemia. Rødfargen tas opp og avsettes i fjærdrakta til flamingoer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg