rhesusape

Rhesusaper er mellomstore aper som kan veie mellom 4 og 10 kilo. Kroppslengden er i snitt 50 centimeter og halen i snitt 22 centimeter lang. Hannene er ca 40% større enn hunnene.

Pelsen kan være fra lysebrun til mørkebrun på ryggen, og er lysere under buken. Ansiktet, innsiden av ørene og baken er nakne, og er rødlige hos voksne dyr. Lengden på pelsen avhenger av levested.

Rhesusaper er svært tilpasningsdyktige og finnes i alt fra skogområder til ørkenlignende landskap, samt i byer og tettsteder. De tolererer både snø og intens varme, og finnes i fjell opp til 4000 meter over havet. De er dagaktive og kan leve i trær eller på bakken. De er også gode til å svømme.

Rhesusaper er altetende og dietten varierer med sted og sesong. I tillegg til planter kan de spise insekter og andre små dyr. De forsyner seg også av avlinger og søppel.

Rhesusaper lever i flokker som kan bestå av mer enn 200 individer. De har avansert kommunikasjon med mange ulike lyder, ansiktsmimikk og kroppspråk. Utveksling av pelstell er viktig for å opprettholde sosial orden i flokken.

Rhesusaper er utbredt over mesteparten av Sør-Asia, fordelt på 11 land. Fra Afghanistan i vest, til østkysten av Kina. De lever forvillet i Hong Kong, i Florida (USA) og på en øy utenfor Puerto Rico. Arten er regnet som livskraftig av verdens naturvernunion (IUCN), men har gått kraftig tilbake i Vietnam og Laos der den jaktes for kjøtt.

Rhesusaper er relativt lette å holde i fangenskap og brukes mye i forskning. De er spesielt kjent fordi oppdagelsen av Rhesussystemet for antigener i blod er oppkalt etter dem. De er også mye brukt i studier av adferd, blant annet omstridt forskning om morstilknytning fra 1950-tallet.

• primater
• ekte aper
• blodtype
• forsøksdyr