Store Norske Spitsbergen Kulkompani

Store Norske produserte i 2015 omtrent 1,1 millioner tonn kull, hovedsakelig i Sveagruva i Van Mijenfjorden cirka 60 km sørøst for Longyearbyen, men også i Gruve 7 ved Longyearbyen og Lunckefjell. Senere ble kullproduksjonen vesentlig redusert, og den siste Sveagruven, Svea Nord, ble stengt 4. mars 2020. Driften i Gruve 7 ble avsluttet 30. juni 2025. En storstilt opprydding har satt Sveagruven tilbake til tilnærmet naturlig tilstand. Gruve 7 ble ryddet og gruveinngangen låst i 2026.

Det meste av kullproduksjonen gikk til eksport til andre europeiske land, resten ble brukt til energiproduksjon på Svalbard. Kullkvaliteten i Longyearbyen muliggjorde anvendelse både til metallurgiske formål og energiformål, mens kullkvaliteten i Sveagruven stort sett egnet seg til energiformål.

Fra 1916 og frem til 2025 drev SNSK til sammen 15 gruver i Adventdalen og Sveagruva-området. Totalt ble det tatt ut cirka 42,5 millioner tonn kull mellom 1916 og 2007. Det ble tatt ut totalt cirka 32 millioner tonn kull fra Sveagruva. I tillegg ble det tatt ut cirka 130 000 tonn årlig fra Gruve 7 i perioden 1976−2025.

SNSK ble grunnlagt i 1916 og overtok alle eiendommer tilhørende det amerikanske selskapet Arctic Coal Company (grunnlagt av John Munro Longyear) ved Adventfjorden og Sassenfjorden samt andre kullførende områder vestover til Grønfjorden.

I 1934 overtok SNSK også svensk eiendom ved Van Mijenfjorden, inkludert Sveagruva.

Under andre verdenskrig ble gruvene først satt ut av drift av de allierte, og senere ble Longyearbyen nærmest totalt ødelagt av tyskerne. Etter krigen ble alt gjenoppbygd og produksjonen gjenopptatt i 1946.

SNSK utviklet og driftet all infrastruktur og alle samfunnstjenester i både Longyearbyen og Sveagruva, men i Longyearbyen var perioden som company town eller «bedriftsby» over i 1989. Da ble de fleste samfunnsområdene i Longyearbyen skilt ut som egne selskaper, og SNSK fremsto som et rent kullgruveselskap. Svalbard Samfunnsdrift fikk ansvar for driften av samfunnet, mens Svalbard Næringsutvikling skulle legge til rette for etablering av ny virksomhet. Begge disse ble i 1993 overtatt av staten. Mellom 1988 og 1997 var SNSK også involvert i Spitsbergen Travel, Svalbards største reiselivsbedrift og turoperatør.

I 1999 startet SNSK undersøkelsesdrift i området Svea Nord og avdekket det største kullfeltet på Svalbard noensinne. I 2001 besluttet Stortinget å gå inn for permanent drift i Svea Nord.

I 2001 ble datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani opprettet for å drive gruvene og kullsalget, mens Store Norske Boliger AS fikk ansvar for konsernets boliger i Longyearbyen.

Store Norske Gull A/S ble dannet i 2003.

Navnet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har i dagligtale blitt forkortet til SNSK eller Store Norske, og i dag er det den siste formen som gjelder i og med at gruvevirksomheten er avsluttet. Selskapet engasjerer seg fortsatt sterkt i Longyearbyen og Svalbard, nå innen hovedområdene Eiendom (eierskap og utvikling av boliger og næringseiendom i Longyearbyen), Logistikk (for frakt til og fra Svalbard) og Energi (overgang til fornybar energi). Gruve 3 er tilrettelagt for turistbesøk.

Store Norskes hovedsatsinger er i dag samlet i Store Norske Boliger AS og Store Norske Næringsbygg AS, Pole Position Logistics AS og Store Norske Energi AS.

På tross av store endringer i rammebetingelsene for selskapet og Svalbard gjennom årene fremstår Store Norske fortsatt som svært viktig i det norske samfunnet i Longyearbyen.

• kullproduksjon
• Spitsbergen

• Store Norske

• Arlov, Thor Bjørn, red. (1999). Store Norske 75 år : Jubileumsskrift, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
• Mikalsen, Knut H. & Mariann Solberg, red. (2009). Det store kullrushet: Industriell omstilling i Arktis, Gyldendal Akademisk