Skjold leir

Store deler av den tidlige leirbebyggelsen er standardiserte typebygg som først ble tatt i bruk på Skjold – særlig Maukstadmoen, men det er også et slikt tilfelle fra Holmen leir – og som seinere ble reist også andre steder. Eksempler på slike er mannskapsmessa og befalsforlegning med messe. Disse ble tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, og finnes ellers blant annet i Setermoen leir i Bardu.

De antakelig mest kjente typebyggene er imidlertid de første mannskapskasernene. De kalles Skjold-kaserner og er tegnet av Ahasverus Munthe-Kaas Vejre. Byggene er forholdsvis voluminøse i tre etasjer og et stort loft, og har felles peisestue i en énetasjes sidefløy. Hver etasje var forlegning for en tropp, mens det var felles undervisningslokaler på loftet. I alt ble det bygd seks slike kaserner på Skjold, organisert rundt en åpen plass. Kasernene skal ha fått navn etter leirene rekruttene ble sendt hit fra, så som Evje (etter Evjemoen), Heistad (Heistadmoen) og Sannan (Steinkjersannan) og så videre. Byggtypen ble satt opp i mange andre norske militærleirer, eksempelvis Trandum i Ullensaker og Haslemoen i Våler.

Det er kan hende kompliserende at det også finnes en annen type, mindre, og mindre kjente, standardbygg som blir omtalt som Skjold-kaserner. Og det kan disse kalles med omtrent like stor berettigelse som de større Skjold-kasernene. Dette fordi de utgjør en byggtype som først ble satt opp i Holmen leir og som seinere ble benyttet for eksempel på Eggemoen leir ved Hønefoss.

Generelt er 1950-tallsbyggene på Skjold preget av en nøktern arkitektur typisk for etterkrigstidens gjenreisning, og stilen har blitt beskrevet som enkel senmodernisme i en tradisjonell form.

Seinere byggetrinn har fått andre, ofte avvikende utforminger avhengig av byggetidspunkt, funksjoner og brukerens behov, slik som Kaserne (1976) og Befal- og mannskapsmesse (1994). Utover 2000-tallet ble mye av det som er plasskrevende, plassert i store, moderne og «effektive» lagerhaller.

I 2019 ble leiren utvidet mot vest med nybygde anlegg for alliert trening. Her finnes det blant annet flere større forlegningsbygg, messe-, kontor-, velferds- og vaktbygg, sykestue, verksted og lagerbygg.

Leirbebyggelsen er omkranset av store grøntområder med trær, plener og stier som er skarpt organisert. Også internveinettet inngår i dette. Strukturen ble tegnet av Blakstad og Munthe-Kaas og følger de samme prinsippene som for bygningsmassen i leiren, det vil si at det er benyttet et overordnet grep basert på symmetri og perspektiv, der grøntarealene er med som en viktig del av helheten.

Den norske militære bebyggelsen på stedet ble etablert som del av gjenoppbyggingen av Hæren etter andre verdenskrig. Her spilte Brigaden i Nord-Norge en vesentlig rolle. Brigaden ble opprettet i forlengelsen av at Tysklandsbrigaden ble avviklet i 1953. Dette førte til behov for ny og utvidet infrastruktur i brigadens kjerneområde i indre Troms.

At brigadens nye garnison ble bygd i Øverbygd i Troms – mer enn 400 kilometer i luftlinje fra den norsk-sovjetiske grensen i Sør-Varanger – skyldtes blant annet at den norske forsvarsstrategien etter andre verdenskrig var å oppholde/stoppe en eventuell sovjetisk invasjon i Lyngen-området. Dette fordi den militære vurderingen var at man ikke ville være i stand til å stanse en offensiv for eksempel i Finnmark. Og Lyngen ligger ikke langt nordøst for Skjold. En tilleggsfaktor for å velge Øverbygd, og ikke en plass nærmere grensa i nordøst, var muligheten for at et sovjetisk angrep også kunne komme over finsk territorium og ned Skibotndalen. Et slikt scenario ville ha avskåret et mer framskutt forsvar. Ytterligere en grunn var behovet for kontroll på tilgangen til Målselvdalen fra nord og øst.

I den opprinnelige Skjold garnison ble Maukstadmoen leir bygd for en infanteribataljon med støtteavdelinger, inkludert et kløvkompani med mer enn 120 hester, mens Holmen leir huset et ingeniørkompani.

De første infanteristene kom fra Trandum våren 1955. De møtte en uferdig leir, men byggearbeidene fortsatte i stort tempo. Forholdene var trolig bedre allerede da Kløvkompaniet, beordret til Skjold fra Starum via Rinnleiret, rykket inn høsten samme år. Kompaniet var i leiren helt til avdelingen i det vesentligste ble nedlagt med virkning fra 1985. En stall for syke hester og et par andre spesielle bygg knyttet til Kløvkompaniet finnes fortsatt i leiren. I 1958 ble det tilflyttet en hjulryttertropp fra Setermoen som snart ble utviklet til eskadron. Brigaden i Nord-Norge hadde ellers sin tyngste tilstedeværelse på nettopp den gamle ekserserplassen Setermoen, 40 kilometer sørvest for Skjold. Den var også representert på Heggelia og Bardufoss.

I 1998 ble Skjold, i likhet med Heggelia og Setermoen, selvstendige garnisoner underlagt 6. divisjon. Fra 2006 gikk garnisonsbegrepet ut av bruk, og navnet på leiren ble til Skjold leir. Den seinere tid har Skjold imidlertid på ny begynt å bli omtalt som Skjold garnison i enkelte sammenhenger.

Holmen leir ble, som følge av nedbyggingen av Hæren tidlig på 2000-tallet, nedlagt som militær avdeling og solgt til Målselv kommune i 2006. Ingeniørbataljonen ble da samlokalisert med 2. bataljon (nå: Narvik bataljon) på Maukstadmoen. Deretter har anleggene på Holmen vært arena for vekslende aktivitet, som filmindustri og asylmottak.

Store deler av Skjold er vernet. Alle de seks store mannskapskasernene og flere av de andre 1950-tallsbyggene ble fredet av Riksantikvaren i 2004. Begrunnelsen er at leiren viser den store utbyggingen av i Forsvaret i Nord-Norge på 1950-tallet, at den er godt bevart og representativ både hva gjelder beliggenhet og strategiske forhold. Det vektlegges også at den har arkitekturhistorisk betydning. Også de to eldste byggene i Holmen leir er omfattet av vern.