Maud (dronning)

I årene etter unionsoppløsningen bidro dronning Maud til å gi det nye kongehuset en identitet utad som inneholdt elementer av både kongelige og mer folkelige, norske tradisjoner. De kongelige tradisjonene kom særlig frem ved store anledninger, hvor hun understreket dronningrollen gjennom bevisst bruk av klær og smykker. Dronning Mauds gjennomtenkte og personlige klesstil er mer kjent i dag enn den var i hennes samtid. Den gang var hun for lite synlig offentlig til å kunne bli et moteforbilde. Nå er mange blitt fortrolige med hennes måte å kle seg på gjennom den omfattende draktsamlingen etter henne som er bevart ved Kunstindustrimuseet i Oslo.

Det var en stor grad av skepsis til monarkiet i Norge, og det var viktigere å bygge opp de norske sidene av identiteten enn de kongelige. Et fotografi av prinsesse Maud i hardangerdrakt, tatt under et besøk i Bergen i 1893, og fotografier av kongefamilien på ski ble flittig brukt i pressen for å få dem til å fremstå som norske. Dronning Maud var «proud to be British», men var stolt av Norge og likte nordmennene. Det var nødvendig å gi kronprins Olav en norsk tilhørighet, og hun oppmuntret hans oppdragelse i den retningen.

Dronningen hadde representasjonsoppgaver, men var ikke veldig mye synlig i offentligheten. Hun påtok seg en rekke oppgaver innen sosiale og kulturelle områder som interesserte henne. Et eksempel er Dronningens hjelpekomité (senere Dronning Mauds hjelpefond), som hun tok initiativ til ved begynnelsen av første verdenskrig.

En sjelden gang lot hun sine mer private aktiviteter komme det offentlige for øyet. Til jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 tegnet hun et «forsvarstøy» for Hjula fabrikker, og til Barnets utstilling i 1921 et barneromsmøblement beregnet på masseproduksjon. Hennes fotografier ble ved flere anledninger samlet i album og utgitt til inntekt for veldedige formål.

Folk som kjente dronningen har fortalt at hun gjorde et annet inntrykk offentlig enn privat. Brevene hun skrev til svigerinnen dronning Mary, understreker bildet av en fasettert personlighet. Hun var sjenert og taus overfor folk hun ikke kjente, men livlig – med et røft språk og sans for «practical jokes» – innad i familiekretsen og blant venner. Hun klaget ofte over savnet av familien i Storbritannia og over sider ved tilværelsen som hun mislikte. Samtidig viste hun entusiasme for mye av det hun opplevde i Norge og ble en ivrig utøver av vintersport.

I dronning Mauds barndom og ungdom hadde kvinnesaksforeningene propagandert for at kvinner burde delta i sportslivet på lik linje med menn. Dronningen hadde drevet med ulike sportsaktiviteter fra barnsben av, men var ingen kvinnesakskvinne. Hun støttet riktignok kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møllers hjem for ugifte mødre som åpnet i 1906, og tok med det et standpunkt mange oppfattet som radikalt. De britiske suffragettenes metoder i stemmerettskampen tok hun derimot skarp avstand fra i et brev fra 1913.

Dronning Maud dyrket privatlivet og følte seg mest tilfreds når hun kunne oppholde seg på Bygdøy Kongsgård, på Kongsseteren eller i Storbritannia, som hun besøkte i lange perioder hvert år. Hennes brev forteller om kjærlighet til den nære familien, men også om en kvinne som var vant til å få det som hun ville.

• Brev fra dronning Maud til dronning Mary fra perioden 1896–1938 finnes i Royal Archives, Windsor Castle, Storbritannia

• Maleri (gruppeportrett sammen med Mauds søstre Victoria og Louise) av Sydney Prior Hall, 1883; National Portrait Gallery, London
• Maleri (gruppebilde av bryllupet i 1896) av Laurits Tuxen, 1896; Det Kongelige Slott, Oslo
• Maleri av Mimi Falsen, 1953; Det Kongelige Slott, Oslo
• Statue (granitt, helfigur) av Ada Madssen, 1959; Slottsparken, Oslo

En rekke portretter og gruppebilder er gjengitt i bøker om det norske kongehus. Fotograf Anders Beer Wilse tok mange bilder av dronningen og kongefamilien, blant annet på ski (1906 og 1907), på Bygdøy kongsgård (1911, 1917 og 1924) og ved familiebegivenheter (for eksempel prins Haralds dåp i 1937).