Foreldre: Sogneprest Johan Andreas Welhaven (1825–1893) og Gerda Kathinka Elisabeth Hansen (1857–1948).
Gift 12.10.1917 i Kristiania med Margit Aagaard (11.12.1893–1985), datter av dampskipsekspeditør, visekonsul Ulrik Frederik Cappelen Aagaard (1859–1915) og Marie Kirstine Lugg (1857–1940).
Brorsønn av Johan Sebastian Welhaven (1807–1873), Maren Sars (1811–98) og Elisabeth Welhaven (1815–1901); fetter av Hjalmar Welhaven (1850–1922).
Kristian Welhaven var politimester i Oslo i nesten 30 år og regnes av mange som den fremste politilederen Norge har hatt. Foto 1953.
Kristian Welhaven var en norsk jurist og politiembetsmann, som er mest kjent fra den lange perioden som markant og høyt respektert politimester i Oslo i nesten 30 år fra 1927 til 1954.
Welhaven ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten i 1941 og var internert sammen med familien i Tyskland til våren 1945. Etter krigen spilte han en viktig rolle da det norske overvåkingspolitiet (POT) ble reorganisert.
Kristian Welhaven ble kommandør av St. Olavs Orden i 1947.
Welhaven vokste opp i Kristiania (Oslo), der faren var sogneprest i Grønland menighet, og ble uteksaminert fra Kristiania katedralskole i 1901. Han gjennomgikk Krigsskolens første avdelings kystartillerilinje i 1901–1902, studerte deretter jus ved Universitetet i Oslo og ble jurist (cand.jur.) i 1907.
Etter to og et halvt år som sorenskriverfullmektig i Tana i Øst-Finnmark var han statsadvokatfullmektig i Tromsø og Finmarken lagsogn i 1910–1911, politifullmektig i Tromsø i 1911–1912 og deretter i Kristiania til 1916, da han ble utnevnt til politimester på Rjukan. I 1922 ble Welhaven utnevnt til statsadvokat i Kristiania lagsogn, og i 1927–1954 (med avbrudd i 1941–1945) var han politimester i Oslo. Han var konstituert lagdommer i Eidsivating lagmannsrett i 1954–1955.
Welhaven ble respekt innad i politikorpset. Det er sagt om Welhaven at han visste navnet på hver eneste konstabel i hovedstadens politikorps, og det går mange historier om hans deltakelse i opptak av nye politiaspiranter. Han kunne ofte stille uortodokse spørsmål, men viste tydelig at han hadde satt seg skikkelig inn i bakgrunnen til hver eneste person som søkte opptak i politiet. Dette hadde mange sider, men var først og fremst med på å skape et samhold i politikorpset og en nærmest grenseløs respekt for politimesteren.
Da krigen kom til Norge 1940, nektet Welhaven å samarbeide med de tyske okkupantene og Nasjonal Samling-myndighetene. Han fikk klar ordre av justisminister Terje Wold om «å bli på sin plass, ta imot de tyske tropper og ivareta befolkningens interesse på beste måte». Welhaven rettet seg etter dette helt til det ble umulig for ham å fungere i stillingen. 23. september 1941 fikk han avskjed med en times varsel. Den direkte foranledningen var at han ville håndheve uniformsforbudet for Hirden.
Etter avskjeden arbeidet Welhaven først en tid for Nasjonalhjelpen, før han ble fengslet og havnet på Grini. Høsten 1943 ble han, etter et halvt år i et Gestapo-fengsel i Berlin, sivilinternert sammen med sin kone Margit og deres yngste datter i et nedlagt pumpeverk i landsbyen Landsberg am Lech i Bayern. Tyskerne mente han ikke ville rømme når han hadde noen i familien sammen med seg.
Etter krigen bygde Welhaven opp igjen politiet i Oslo. Han var svært mild og forsonende i dommen over de polititjenestemennene som hadde vært medlemmer av Nasjonal Samling, og de som ble gjeninntatt i tjenesten, opplevde aldri at han brukte deres fortid mot dem. Politimesteren hadde stor interesse for alle sider ved polititjenesten, men det er nok riktig å si at han hadde en spesiell oppmerksomhet rettet mot overvåkingssaker – saker som angikk byens og landets sikkerhet. Han satte da også en av sine mest betrodde menn, Asbjørn Bryhn, til å lede arbeidet med gjenoppbyggingen av Politiets overvåkingstjeneste (POT).
Kristian Welhaven var medlem av Straffelovkomiteen av 1934, var formann i Statens Idrettsråd i 1936–1940, visepresident i Den internasjonale Kriminalpolitikommisjon i 1937, æresvisepresident i 1953 og ærespresident for Den nordiske politisjefkonferanse i 1955.
I 1954 ble han utnevnt til «hederspolis» i Stockholm. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i1947 og var kommandør av Dannebrogordenen, de svenske Nordstjärne- og Vasaorden og flere andre utenlandske ordener.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.