Italias befolkning

Befolkningspresset ble tidligere lettet noe av utvandring, som var større enn i noe annet europeisk land. Siden 1870-årene har cirka 12 millioner mennesker utvandret, herav 6 millioner til USA, nesten 3 millioner til Argentina, 1,3 millioner til Brasil og nesten 1 million hver til Australia og Canada. Utvandringen nådde et maksimum i 1913, da 900 000 emigrerte (2 prosent av befolkningen), men ble senere redusert ved krig, krise, USAs immigrasjonslovgivning og fascistenes befolkningspolitikk. Mange italienere er gjestearbeidere i blant annet Sveits, Frankrike, Tyskland og Benelux-landene. De kommer særlig fra Sør-Italia, som også sender en strøm av utflyttere til industriområdene i Nord-Italia. Til sammen lever cirka 30 millioner italienere eller folk av italiensk avstamning utenfor Italia.

I perioden etter 2000 har det vært en ikke ubetydelig innvandring til Italia. De største immigrantgruppene har vært rumenere, albanere, marokkanere, kinesere og ukrainere. Ifølge offisielle tall bodde det over fem millioner utenlandske statsborgere i Italia i 2020. I tillegg kommer flere hundre tusen immigranter som i løpet av de siste tiårene har fått italiensk statsborgerskap.

De byene som har flest utenlandske statsborgere, er Roma, Milano, Torino, Firenze, Bologna og Genova. I prosent av innbyggertallet er det Milano, Brescia, Prato og Piacenza (alle over 18 prosent) som har størst andel utenlandske statsborgere.

Selv om landets befolkning stort sett har et ensartet preg med felles språk, religion og kultur, er det betydelige regionale kontraster. I nord har keltisk og germansk innvandring satt sterke spor, mens i sør gjør greske og arabiske innslag seg gjeldende. Språklig og nasjonalt er imidlertid befolkningen blitt mer enhetlig etter andre verdenskrig fordi den har mistet fremmede folkeelementer (slovenere, kroater, fransktalende).

Språkgrensen mellom italiensk og tysk er presset nordover, men i Sør-Tyrol er det fremdeles rundt 300 000 tysktalende innbyggere. Her er også mange retoromansktalende (friulier og ladinere), og i Friuli-Venezia Giulia slavere (blant annet 120 000 slovenere i Trieste-området). I Valle d'Aosta og Piemonte finnes en fransktalende minoritet, i Sør-Italia albansk- og gresktalende grupper, på Sardinia noen få katalansktalende.

I 2023 var folketettheten 195 innbyggere per kvadratkilometer. Regionvis varierer folketettheten fra 35 per kvadratkilometer i Valle d'Aosta og 60–65 i Trentino-Alto Adige, Sardinia og Basilicata til 350–400 i Lombardia, Liguria og Campania. Mens folketettheten ellers i Europa er størst i rene industriområder, er den i Italia også svært høy i jordbruksdistriktene. Det fruktbare slettelandet mellom Napoli og Capua i Campania er med 500–700 mennesker per kvadratkilometer Europas og et av verdens tettest befolkede jordbruksområder. Som ellers i Sør-Europa er bondebefolkningen i stor utstrekning samlet i til dels meget store landsbyer. Særlig utpreget er dette i sør og på Sardinia, mens bosetningen er overveiende spredt i Mellom-Italia – fra Roma og opp mot Po.

Siden 1950 har det vært en generell flukt fra landdistriktene til de store byene, særlig ved at folk sørfra har strømmet til de store industrisentrene i Nord-Italia. I 2005 bodde om lag 67 prosent av befolkningen i urbane strøk.

Offisielt språk er italiensk. Det italienske skriftspråket bygger på den toskanske dialekten.

Italia har en del språklige minoriteter. I Sør-Tyrol snakker cirka 300 000 tysk. Cirka 300 000 snakker fransk og oksitansk i nordvest i Valle d'Aosta og langs grensen mot Frankrike. I det nordøstlige Italia snakkes retoromanske dialekter, friulisk av omkring 700 000, ladinsk av cirka 20 000. I Trieste-området tales slovensk av cirka 120 000. I det sørlige Italia finnes minoriteter som snakker albansk (120 000) og gresk (40 000) og på Sardinia katalansk (12 000).

Sardisk, som snakkes av cirka 1,5 millioner mennesker i den sentrale og sørlige delen av Sardinia, regnes ofte som et eget romansk språk og står nærmere klassisk latin enn noe annet romansk språk. Det har status som det andre offisielle språket på Sardinia etter italiensk.

• Roma
• Milano
• Napoli
• Torino
• Palermo
• Genova
• Bologna
• Firenze
• Bari
• Catania

• Italia
• religion i Italia
• språk i Italia
• Italias historie
• byer i Italia
• regioner og provinser i Italia