Henry Cowell

Henry Dixon Cowell ble født 11. mars 1897 i Menlo Park, California. Faren var poet og irsk immigrant, moren var amerikansk forfatter og politisk aktivist. Familien var fattig, men Henry fikk skrapet sammen penger til piano da han var 14. Allerede året etter framførte han egne, eksperimentelle komposisjoner.

Som 17-åring startet Cowell studier blant annet i musikkvitenskap under Charles Seeger på University of California. Seeger oppfordret Cowell til å sette sine musikalske innovasjoner inn i et teoretisk system. Dette resulterte i boken New Musical Resources (1919), utgitt i 1930.

Allerede i barndom og oppvekst hadde Cowell blitt opptatt av folketoner fra ulike land. Gjennom studier i komparativ musikkvitenskap med Erich von Hornbostel i Berlin, fikk han interesse også for asiatisk musikk og musikk fra Midtøsten.

På konsertturneer i Europa i årene 1923—1933 ble Cowell ofte utsatt for protester fra publikum. Samtidig vakte han interesse hos andre komponister. Han knyttet kontakt med blant annet Béla Bartók og Alban Berg, som begge viste interesse for hans instrumentale eksperimenter. I 1928 ble Cowell den første amerikanske musikeren som ble invitert til Sovjetunionen.

I tillegg til komposisjons- og konsertertvirksomhet, skriving og undervisning, var Cowell redaktør for flere velrennomerte, amerikanske tidsskrifter.

Cowells verkliste består av bortimot 1000 komposisjoner. Den inneholder både pianoverker, orkestermusikk, kammermusikk, vokalverker, scenemusikk og musikk for elektroniske instrumenter.

Den eksperimentelle instrumentbruken kommer særlig til uttrykk i klaververker som for eksempel The Tides of Manaunaun (1917), The Aeolian Harp (1923) og The Banshee (1925). Her benytter han toneklaser (clusters), manuell demping av pianostrenger under spillet og spill direkte på pianostrengene. Fremgangsmåtene hans framstår mer som virkningsfulle midler til å realisere de musikalske ideene bak stykkene enn som rene eksperimenter.

Det produktive forholdet mellom musikalsk eksperiment og musikalsk uttrykk gjelder såvel de 20 symfoniene som de øvrige verkene hans. Han setter gjerne tradisjonelle melodiføringer i nytt lys gjennom dissonerende harmonikk, for eksempel ved benyttelse av tette akkorder basert på sekundintervaller. Han benytter også gjerne melodikk med impulser fra fremmede kulturer, i tillegg til utradisjonelle instrumentkombinasjoner. Cowells musikk representerer dermed et særegent uttrykk som utvider de tradisjonelle rammene for både klang, utførelse og notasjon. På denne bakgrunnen blir Cowell ikke bare regnet som en foregangsskikkelse i den musikalske avantgardismen, men også som en av USAs mest betydningsfulle komponister.

• musikk i USA
• modernisme
• minimalisme