Grong

I sør, hvor berggrunnen er gneis, ligger flere relativt høye fjell. I nord finnes lavere skogåser av fyllitt, mens det i nordøst er et ås- og fjellandskap bygd opp av gabbro og granitt. Her er kommunens høyeste fjell, Heimdalhaugen (1159 moh.). I Namdalen nedenfor Namsens samløp med Sanddøla og langs de nederste 15 kilometerne av Sanddøla er dalbunnen flat med sandmoer, leirbakker og myrer med en god del oppdyrket mark. I øvre del av Namdalen er dalen trangere og elven striere. Sanddøla, som kommer fra Lierne, går i trange gjel og stryk i øvre del. I kommunen ligger Rognsmoen og Bjørgan naturreservater med mektige grusavsetninger og isranddeltaer fra siste istid, og Grongs del av Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark, opprettet i 2004.

Hovedtyngden av befolkningen er bosatt i nedre del av dalførene langs Namsen og Sanddøla. Administrasjonssenteret er tettstedet Mediå. Folketallet har i de siste årene gått noe tilbake; i tiåret 2003–2013 med 2,6 prosent. Fra 2010 til 2022 gikk tallet tilbake 3,1 prosent, mens det for Trøndelag som helhet har økt med 11,4 prosent.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Grong (2025). Tettstedene er til sammen 1,6 km².

Grong er en jordbruks- og skogbruksbygd med relativt store gårder. Det dyrkes mye korn, og det er stor melkeproduksjon. Produktivt skogareal er 437 060 dekar. I årene 2017–2021 ble det i snitt avvirket 23 111 m³ skog for salg per år. Industrien er i stor grad knyttet til jord- og skogbruket med næringsmiddel- og treindustri samt verkstedtjenester. Kommunen har også betydelig vekst i reiselivsnæringen, spesielt basert på laksefiske/utmarksturisme samt vinterturisme. I Grong er det også et skisenter. Grong er regionsenter for indre Namdal med oppgaver innenfor handels- og servicenæringen.

Det er funnet betydelige forekomster av kobber og sink i områdene Skiftesmyr og Godejord, sør og øst for Grong sentrum. Her er det også gjort mindre funn av gull og sølv.

Grong Sparebank ble etablert i 1862 og har siden 2005 utviklet seg til en regionbank med kontorer fra Verdal i sør til Mo i Rana i nord. Banken er medlem av Eika-gruppen.

Kommunens innbyggere var i 2020 beskjeftiget innenfor følgende næringer (SSB):

• primærnæringer: 7,7 prosent
• industri, produksjon, energi: 21,6 prosent
• varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 25,6 prosent
• offentlig administrasjon: 5,5 prosent
• undervisning: 12,6 prosent
• helse- og sosialtjenester: 24,7 prosent
• personlig tjenesteyting: 2,3 prosent

Av kommunens innbyggere pendlet 380 til jobb i en annen kommune, mens 418 pendler fra annen kommune til jobb i Grong.

Grong er samferdselssentrum ved at Nordlandsbanen og E6 går gjennom bygda. Ved Formofoss tar mellomriksveien fylkesvei 74 av gjennom Lierne til Sverige, og fra Grong går det vei til Namsos (fylkesvei 760 og 17). Fra E6, nord for tettstedet, fører fylkesvei 775 vestover til Høylandet og fylkesvei 764 østover til Skorovatn.

Grong har to kommunale grunnskoler: Harran oppvekstsenter (1.–7. trinn) og Grong barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Dessuten har kommunen Grong videregående skole og Namdals folkehøgskole.

Fylkesmannens reindriftsavdeling holder til i Grong.

Grong hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Namdal regionråd sammen med Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Høylandet, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla, Snåsa, Lierne og Røyrvik.

Grong kommune tilsvarer soknet Grong i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Grong til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

På St. Hans Haugen (Værumsfeltet) finnes gravhauger og boplasser fra eldre jernalder (kultursti). I området ved Rognsmoen og Bjørgan naturreservater finnes fornminner med gravhauger, fangstanlegg for elg, hustufter og oldtidsvei. På Bergsmo ligger Pottemakergården med produksjon og utstillinger av keramiske produkter, glass og grafikk. Grong bygdemuseum med trønderlån er fra 1830.

Laksetrappen ved Nedre Fiskumfoss, som er landets lengste, ble tatt i bruk i 1977. På østsiden av Geitfjellet, ved Bjørgan, ligger Grong Skisenter med alpinanlegg og flere skiheiser.

Grong kirke er en langkirke i tre fra 1877 med døpefont og prekestol fra 1685. Harran kirke er fra 1874. På Gartland i Harran sogn ligger gamlekirka i Harran, Gløshaug kirke, fra 1689.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre grønne trekanter mot en bakgrunn i sølv og forestiller grantrær og skogbruk. Kommuneblomsten er blåklokke.

«Grongsangen» ble skrevet i 2005 av Marte Bjørgum. En enda nyere sang, «Grong i hjertet mett» ble skrevet i 2024 av Vemund Korssjøen Gartland. Det finnes en egen bygdesang for Harran, skrevet av Agvald Fiskum.

Navnet kommer trolig av norrønt Granungar, en mulig avledning av trenavnet ‘gran’.

• Trøndelag
• Namdalen
• kommuner i Norge

• Grong kommune
• SSB: Kommunefakta Grong
• VisitGrong.no

• Jerken, Martin (1950). Grong bygdebok, utgitt av en nemnd
• Seem, Anne Marie (1999). Alle disse dager ... : Grong 1900–2000, Grong bygdeboknemnd
• Strand, Jørgen P. (1990–). Grong Bygdebok : Gårds- og slektshistorie, 3 bind, Grong bygdeboknemnd