Grenoble

Grenoble har med sin vakre beliggenhet utviklet seg til å bli en betydelig turistby både sommer og vinter. Den gamle bydelen ligger på Isères høyre elvebredd, klemt sammen mellom elven og fjellene, mens mesteparten av byen brer seg utover slettelandet på den venstre (sørlige) elvebredd. Blant severdigheter kan nevnes Notre-Dame-katedralen fra 1100–1200-tallet, og St. Laurent-kirken fra 1000-tallet med en krypt fra karolingisk tid. I St. André-kirken (fra 1200–1300-tallet) er Pierre du Terrail Bayard, kjent som «ridderen uten frykt og daddel», begravd. Overfor den ligger det vakre justispalasset (1400-tallet), tidligere sete for parlamentet i Dauphiné. En taubane fører opp til Fort de la Bastille høyt over gamlebyen.

For øvrig er Grenoble en overveiende moderne by; et omfattende byfornyelsesarbeid ble gjennomført i forbindelse med de olympiske vinterleker i 1968. Det var nettopp i Grenoble at den første alpinklubben ble opprettet, i 1896. Grenoble har et variert og godt utbygd tilbud for turister, med 182 hoteller, samt et stort antall campingplasser.

Grenoble er et viktig industrielt, administrativt og kulturelt sentrum som har vært blant Frankrikes sterkest ekspanderende byer på 1900-tallet. Vannkraften i Alpene har skapt grunnlag for en rekke industrier, i første rekke jern- og metallindustri, elektroteknisk og kjemisk industri. Byens økonomiske utvikling knyttet til vannkraft («houille blanche»), la grunnlaget for utviklingen av den såkalte «Grenoble-modellen» – et tett samarbeid mellom industri, forskning og offentlige aktører. Av betydning er ellers de mer tradisjonelle industrigrenene, i vesentlig grad basert på lokale råvarer, for eksempel tekstil- og bekledningsindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri, treforedling og produksjon av mineralske produkter.

I dag er Grenoble et ledende europeisk senter for høyteknologi, særlig innen mikroelektronikk, nanoteknologi, IKT, medisin og energi. Industrien er eksportrettet og utgjør 21 prosent av de private arbeidsplassene i regionen, noe som gjør Grenoble til den mest industrielle storbyregionen i Frankrike. Over halvparten av industriarbeidsplassene er innen høy- og mellomteknologiske virksomheter, og store internasjonale selskaper har forsknings- og utviklingssentre i byen, sammen med et stort antall innovative små og mellomstore bedrifter.

I tillegg har Grenoble en betydelig sektor for mekanisk industri, metallurgi, kjemi, papirproduksjon og bygg. Byen har også et gammelt universitet, grunnlagt i 1339, og et forskningsmiljø med blant annet et institutt for atomenergi-forskning, som tiltrekker seg både franske og internasjonale selskaper.

Grenoble har en over 2000 år lang historie. Byen ble grunnlagt som den gallo-romanske bosetningen Cularo, og fikk navnet Gratianopolis på 300-tallet etter keiser Gratian. Navnet Grenoble er avledet av dette. Grenoble ble bispesete da byen på 300-tallet fikk sin første biskop og det kristne bispedømmet ble etablert. På 1000-tallet ble Grenoble hovedstad i provinsen Dauphiné, noe som styrket byens betydning. I 1349 ble Dauphiné innlemmet i Frankrike, og Grenoble utviklet seg videre som en viktig parlamentarisk og militær by, særlig på grunn av sin nærhet til grensen mot Savoie.

Byen spilte en viktig rolle under den franske revolusjon, spesielt under «Journée des Tuiles» den 7. juni 1788, da innbyggerne støttet sine parlamentarikere mot kongens tropper. Flere soldater ble skadet da de ble angrepet med takstein. På 1800-tallet startet en sterk industriell vekst, først med hanskeproduksjon, senere med utviklingen av vannkraft («houille blanche»), som la grunnlaget for videre industri og vitenskapelig fremgang. Uttrykket «houille blanche» betyr «hvitt kull» og er et fransk begrep for vannkraft, altså produksjon av elektrisitet ved hjelp av vannets bevegelse. I motsetning til «sort kull» (steinkull), som brukes til å produsere energi gjennom forbrenning, refererer «hvitt kull» til den rene energien som utvinnes fra fosser og elver, spesielt i fjellområder som rundt Grenoble. Denne formen for energi ble svært viktig for Grenobles industrielle utvikling fra slutten av 1800-tallet, og byen ble kjent som hovedstad for vannkraft i Frankrike.

Grenoble opplevde sin største vekstperiode under etterkrigstidens «Trente Glorieuses» – de 30 årene fra 1946 til 1976 som var preget av sterk økonomisk vekst – og byen er i dag kjent som et ledende europeisk senter for forskning og høyteknologi.

• Frankrike
• Frankrikes geografi
• Frankrikes historie