Frederik Petersen var en norsk maler som var en av de første som fikk opplæring ved et kunstakademi. Han ble ikke nyskapende, men videreførte tradisjonene fra håndverksmaleriet. På denne måten var han en overgangsskikkelse i norsk malerkunst.
Petersen studerte i 1788–1790 under Jens Juel ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, og var hele sitt liv sterkt preget av læretiden i København. Han arbeidet deretter i Oslo for Bernt Anker. I 1799 slo han seg ned i Tønsberg og virket her og fra 1816 i Drammen som malermester.
Hoveddelen arbeidene hans er portretter, og i et kunstfattig land som Norge var etterspørselen størst etter familieportretter. Petersens portrettkunst tok utgangspunkt i Jens Juel og louis-seize-stilen og utviklet seg mot empiren. Tegningen er stilisert og fargebruken dempet. Petersens landskapsmalerier var enten italienske landskaper, som må ha vært kopier, eller danske landskaper malt i hollandsk landskapstradisjon.
Arbeider fra Peterssen er bevart blant annet i Nasjonalgalleriet, Drammens museum, Norsk Folkemuseum, Oslo Bymuseum og Västerås Museum. Sønnen Peter Petersen fortsatte farens virksomhet som håndverks- og portrettmaler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.