Frederik Petersen er mest kjent for sine portretter, men malte også landskapsbilder. Av /Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Frederik Petersen

Faktaboks

Frederik Petersen
Født
9. november 1759, Ringebu, Oppland
Død
22. august 1825, Drammen, Buskerud
Virke
Maler
Familie

Foreldre: Treskjærer og maler Peter Friderichsen Kastrud (1732–99) og Mali Nielsdatter Bjørge (1733–1810).

Gift 13.6.1792 i Fåberg med Siri Olsdatter Bierke (29.4.1767–5.8.1837), datter av gårdbruker Ole Bierke og hustru Maria.

Far til Peter Petersen (1794–1858).

Frederik Petersen malte en rekke selvportretter. Dette fra ca 1815–20.
Selvportrett
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Frederik Petersen var en norsk maler som var en av de første som fikk opplæring ved et kunstakademi. Han ble ikke nyskapende, men videreførte tradisjonene fra håndverksmaleriet. På denne måten var han en overgangsskikkelse i norsk malerkunst.

Petersen studerte i 1788–1790 under Jens Juel ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, og var hele sitt liv sterkt preget av læretiden i København. Han arbeidet deretter i Oslo for Bernt Anker. I 1799 slo han seg ned i Tønsberg og virket her og fra 1816 i Drammen som malermester.

Hoveddelen arbeidene hans er portretter, og i et kunstfattig land som Norge var etterspørselen størst etter familieportretter. Petersens portrettkunst tok utgangspunkt i Jens Juel og louis-seize-stilen og utviklet seg mot empiren. Tegningen er stilisert og fargebruken dempet. Petersens landskapsmalerier var enten italienske landskaper, som må ha vært kopier, eller danske landskaper malt i hollandsk landskapstradisjon.

Arbeider fra Peterssen er bevart blant annet i Nasjonalgalleriet, Drammens museum, Norsk Folkemuseum, Oslo Bymuseum og Västerås Museum. Sønnen Peter Petersen fortsatte farens virksomhet som håndverks- og portrettmaler.

Bakgrunn

Petersen vokste opp i et folkekunstmiljø i Fåberg i nåværende Lillehammer. Petersens far, treskjæreren Peter Kastrud, var en av 1700-tallets fremste norske bilthuggere, og Petersen arbeidet sammen med faren som dekorasjonsmaler og fikk trening både i figurmaling og i dekorasjonsmaling.

I 1788 dro han med støtte fra Bernt Anker (eller Peder Anker) til København for å bli elev av Jens Juel ved kunstakademiet. Der ble han i to år, men dro tilbake til Norge allerede i 1790. Det sies at Juel hadde anbefalt ham å dra utenlands, men at hjemlengsel og kjærligheten til fedrelandet trakk ham hjem til Norge. Han arbeidet videre sammen med faren, og i 1792 giftet han seg med Siri Olsdatter Bierke.

Kunstnerskap

Landskap med en bro (1780–1799), olje på papp oppklebet på papplate 27,5 x 30,5 cm
Av /Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene.
Lisens: CC BY SA 4.0
Portrett av Bernt Anker, olje på plate.
Portrett av Bernt Anker (1790), 60 x 44 cm
Av /Oslo Museum (Byhistorisk samling).
Lisens: CC BY SA 4.0
Italiensk landskap, olje på lerret
Italiens kystlandskap (1790)
Av /Drammens Museum.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ingen malerier er kjent av Frederik Petersen før oppholdet i København. Fra København kjennes en kopi etter et hollandsk genrebilde og etter et portrett av C. A. Lorentzen (begge Drammens museum), flere landskapsmalerier og folkelivsscener.

Etter hjemkomsten oppholdt Petersen seg på Fåberg i Christians amt (nå Innlandet). Her malte han portretter, i tillegg til at han for Bernt Anker kopierte malerier av gamle mestere, og han malte flere mer eller mindre frie kopier av Jens Juels portrett av Anker. Portrettet av Henrich Ancher (Ringsaker kirke) er fra 1793, og omtrent fra samme tid er H. Chr. Borchgrevink (Vestre Toten kirke) og Peter Collett (død 1792).

Utenom portretter malte han religiøse motiver, landskaper og genremotiver. Blant de religiøse motivene er altertavlen til Sør-Fron kirke (1797). Motivet er et Golgatamotiv, som neppe er Petersens eget, men trolig malt etter et kobberstikk. Han har senere brukt det samme forelegget i altertavlen i Sandar kirke (1807), og sønnen Peter Petersen har også brukt motivet.

Antagelig stammer et selvportrett (Drammens museum) fra det tidlige 1790-tallet. Det viser kunstneren med pensler i hånden og ikledd gudbrandsdalsdrakt.

Petersen arbeidet etter hvert mye for familien Anker og bodde tidvis i Christiania (nå Oslo). Et prospekt fra 1794 i Västerås Museum tyder på at han på denne tiden har oppholdt seg i Göteborg.

Maler i Tønsberg

I 1799 flyttet Petersen til Tønsberg, der han i 1803 tok borgerskap som maler. Han arbeidet både som kunstmaler og håndverksmaler. Maleryrket hadde tradisjonelt vært et håndverksyrke, og forståelsen for maleren som kunstner var ennå ikke vokst frem i Norge. Petersens sosiale posisjon i byen må likevel ha vært høy, siden han var med blant dem som 1814 undertegnet akkrediteringspapirene for byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Fra tiden i Tønsberg kjennes portretter av Christian Bull og Karen Bull (1802, privat eie), Iver Horn og Vincent Lerche jr. Fra Tønsberg kjennes også genrebilder malt på glass.

Maler på Strømsø

I 1816 flyttet Frederik Petersen til Strømsø ved Drammen, der han i 1821 fikk borgerskap som malermester og bodde fram til sin død.

Han var representert med to religiøse motiver på den første utstillingen til Den kongelige Tegneskole i Christiania i 1818. Ifølge forfatteren Conradine Dunker var det utstillingens to beste malerier, og kong Karl Johan ble imponert over å høre at det var en «bonde» som hadde malt dem. Bildene var kopier av italienske mestere som Petersen hadde malt for Bernt Anker.

Poretter av Søren Tybing, 1820 (Drammens museum), Jacob Wulfsberg (Vestfold fylkesmuseum) og Ukjent bondekvinne, betegnet «fra Berg i Gudbrandsdalen, malet 1820» (Drammens museum) er fra denne perioden. Det samme gjelder et selvportrett og et portrett av hans kone Siri, malt omkring 1815–1820 (begge i Nasjonalmuseet, Oslo).

Arbeider (utvalg)

  • Henrich Ancher, 1793, Ringsaker kirke
  • Altertavle i Sør-Fron kirke, 1797
  • Veggmalerier i hagestuen på Ulefoss, Nome, 1806–07
  • Altertavle i Sandar kirke, Sandefjord, 1807
  • Siri Petersen, ca. 1815–20, Nasjonalmuseet
  • Selvportrett, 1790-årene, Drammen museum
  • Selvportrett, ca. 1815–20; Nasjonalmuseet

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Frederik Petersen
KulturNav-ID
03f48fbf-0581-4174-8553-53248b4669ab

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Tidlig norsk bildende kunst

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt