Foreldre: Disponent Frantz Philip Haslund (1883–1974) og Ebba Margareta Gillblad (1890–1957).
Gift 1940 med direktør Sverre Fjeld Halvorsen (1910–2005), sønn av disponent Sverre Fjeld Halvorsen (1878–1963) og Ragnhild Marie Martinsen (1883–1970).
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Ebba Haslund var en norsk forfatter. Hun var særlig kjent for sitt kvinnepolitiske engasjement, nedfelt i bøker, radiokåserier og foredrag. Hun spilte også i en årrekke en svært aktiv rolle i forfatterstandens organisasjoner.
Haslund debuterte som forfatter i 1945 med novellesamlingen Også vi. Hun var redaktør av tidsskriftet Ordet fra 1966–1968 og leder i Den norske Forfatterforening fra 1971–1975. Hun ble æresmedlem i forfatterforeningen i 1975 og i Norsk kvinnesaksforening i 1995.
Haslunds oppvekst var preget av stadig flytting og utenlandsopphold, med følgende tilfeldig skolegang. Hun var enebarn med en norskfødt far som hadde tatt amerikansk statsborgerskap som ung laksefabrikant i Alaska, og moren var svensk. Etter examen artium i 1935 hadde hun studieopphold i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. I 1941 tok hun magistergraden i litteratur ved Universitetet i Oslo med en avhandling om Rainer Maria Rilkes prosaverk Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge.
Ebba Haslund debuterte som forfatter i 1945 med novellesamlingen Også vi, med tema fra krigen. Året etter kom romanen Siste halvår, om noen unge pikers oppvekst. I 1948 fulgte en frittstående fortsettelse, Det hendte ingenting, som nærmest ble tidd i hjel av pressen. Et anmelderunntak var en som hånte boken for å handle om «perversiteter». Den skildret en mulig lesbisk drøm og var slik langt forut for sin tid. Etter 1970-årenes kvinnekamp ble boken utgitt på ny og ble da møtt med en langt større interesse. Ved en samlet vurdering av Haslunds forfatterskap fremstår Det hendte ingenting som et av hennes viktigste litterære verker. Romanen er stramt komponert, den er språklig god og griper leseren med sin innsikt i menneskesinnet og kjærlighetens natur. Ikke tilfeldig er dette den eneste av bøkene hennes som er utkommet på engelsk (1987).
Sett utenfra vil en kunne karakterisere Ebba Haslund som en i utgangspunktet borgerlig Høyre-dame (hun satt en periode som vararepresentant på Stortinget) som gradvis beveget seg mot venstre, men bøkene avspeiler fra første stund et tenkende menneske som ikke kan settes i en firkantet bås. Hennes humanistiske ståsted fikk henne imidlertid til å endre mening i enkelte spørsmål, som da det gjaldt synet på atomvåpen (i august 1945 hadde hun vært uten motforestillinger) og om nødvendigheten av en endring «fra mannssamfunn til menneskesamfunn» (teksten på en transparent ved en demonstrasjon der hun deltok i 1980). Som ung hadde hun problemer med å kunne tro, men senere hadde hun religiøse opplevelser som fikk betydning for verkene hennes, spesielt Det trange hjerte og Syndebukkens krets.
Haslunds litterære gjennombrudd ble proklamert i 1951 ved utgivelsen av Middag hos Molla og igjen etter utgivelsen av romanen Krise i august 1954. Den sistnevnte ble lansert som en ekteskapsfortelling om en kvinnes martyrium, noe som forbauset forfatteren (som hun skriver i et forord til en nyutgivelse i 1982). Like forbauset var hun over kritikernes oppfatning av bokens «happy end», for romanen har langt fra noen lykkelig slutt, og om den handler om noens martyrium, må det først og fremst være ektemannens, og ikke hustruens.
I senere verker er Haslund gjerne tydeligere i sitt budskap, og hun gjør mer bruk av humor og ironi som bevisste virkemidler. Bøkene er ofte preget av sivilisasjonskritikk og retten til å være annerledes. Ved femtiårsjubileet som forfatter 1995 kom romanen I mangel av sverd, en sterk skildring av en ung manns krigsopplevelser, som en motvekt til ettertidens hang til ensidig heroisering av motstandskampens deltakere.
Ebba Haslund skrev en rekke romaner og novellesamlinger, bøker for barn og unge, essaysamlinger, samt tre erindringsbøker, der hun på underholdende vis blant annet skildrer sin brokete oppvekst og tumultene gjennom tiden som formann i Den norske Forfatterforening. I 1952 debuterte hun som dramatiker med hørespillet Himmelsk dilemma, det første i en rekke hørespill både for barn og voksne. I 1956 mottok hun pris for beste hørespill for barn med stykket Kjære Nils.
Ebba Haslund var litteraturkritiker, blant annet i Aftenposten i 1970–1990, og hun var en høyt skattet radiokåsør. Hun var dessuten et aktivt organisasjonsmenneske, som styremedlem i blant annet Forfatterforeningen av 1952, Norske Dramatikeres Forbund og Norsk P.E.N., og som formann i Ungdomslitteraturens forfatterlag i 1965–1970 og i Den norske Forfatterforening i 1971–1975.
I Forfatterforeningen tiltrådte hun i en periode preget av stadige og sterke konflikter knyttet til bestrebelser fra de revolusjonære (medlemmer med tilknytning til SUF(m-l), senere AKP(m-l)) på å gjøre foreningen til et egnet redskap i «kampen mot monopolkapitalen». Den tidligere Høyre-kvinnen stod sammen med de radikale i arbeidet for å bedre standens kår, samtidig som hun bekjempet forsøkene på å politisere foreningen. Ved fratredelsen i 1975 ble hun æresmedlem, og i 1995 ble hun æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.
Ebba Haslund mottok blant annet Bokhandlerprisen (for Det trange hjerte) og Riksmålsprisen (for Syndebukkens krets).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.