Komedien er en filmsjanger som vektlegger humor og har til hensikt å fremkalle latter eller på annen måte utløse en morsom tilskueropplevelse.
Sjangertrekk
Definisjonen av komedie i film og serier bestemmes i høy grad av den reaksjonen som er forventet fra publikum, mer enn av spesifikke ikoniske rollefigurer, steder, gjenstander og handlinger. I motsetning til den grøssende opplevelsen man som tilskuer forventer av en skrekkfilm, så forventer man å mores av en komedie. Sjangeren har likevel et bredt spenn i sin historie og sine undersjangre, fra den tidlige stumfilmens fysiske slapstick til sofistikerte satirer, og komedien kan kombineres med en mengde andre filmsjangre i sjangerblandinger, som for eksempel actionfilmen og grøsseren.
Tidlig filmkomedie
Komedien er en av de eldste dramatiske sjangre, og den har også gjort seg gjeldende i filmkunsten helt fra starten av. Filmpioneren Louis Lumière regisserte kortfilmen "Gartneren vannes" ("L'Arroseur Arrosé") i 1895, en enkel innstilling som viser en rampete gutt som narrer en gartner ved å tråkke på hageslangen hans.
Legendariske filmskuespillere som Charlie Chaplin og Buster Keaton er best kjent som komikere, og først og fremst forbundet med den fysiske komikken i stumfilmen. Blant Chaplins mest kjente filmer er den romantiske komedien City Lights (1931) og den satiriske og anti-fascistiske The Great Dictator (1940), den sistnevnte en lydfilm, mens Keaton blant annet er kjent for den banebrytende actionkomedien The General (1926).
Hollywood og sjangerblandinger
Gjennom hele filmhistorien har komedien vært en kommersielt og kulturelt betydningsfull sjanger i Hollywood-film. Filmene til Marx-brødrene på 1930- og 1940-tallet hadde stor innflytelse på komediens utvikling, og mange av de populære amerikanske skuespillerne gjennom tidene har vært komikere, som for eksempel Eddie Murphy og Jim Carrey. Mer anerkjente skuespillere som Katharine Hepburn og Robert De Niro har også laget ulike typer komedier, som henholdsvis den romantiske komedien The Philadelphia Story (1940) og den sorte satiren The King of Comedy (1982).
I nyere tid har mange påkostede filmer fra Hollywood oppnådd stor global popularitet ved å blande komedien med andre populære sjangre, der vidtrekkende eksempler strekker seg fra grøsserkomedien Ghostbusters (1984), via animasjonsfilmen Toy Story (1995), til action-eventyret Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl (2003). Alle disse eksemplene har blitt starten på stadig pågående franchiser. Også noen av historiens mest populære TV-serier er såkalte situasjonskomedier som Seinfeld (1989-1998) og Friends (1994-2004).
Betydning i norsk film
Komedien er den eneste sjangeren som er jevnt og trutt populær gjennom hele den norske filmhistorien. Blant de mest sette norske kinofilmene finnes det mange komedier, for eksempel forviklingskomedien Fjolls til fjells (Edith Carlmar, 1957), militærkomedien Operasjon Løvsprett (Knut Andersen, 1962) og vennskapskomedien Elling (Petter Næss, 2001). Den mest sette norske filmen på kino noensinne er animasjonskomedien Flåklypa Grand Prix (Ivo Caprino, 1975).
Ellers har det norske publikum omfavnet komediesjangeren både på kino og fjernsyn, for eksempel filmserien om Olsenbanden (påbegynt av Knut Bohwim i 1969), TV-serien om Marve Fleksnes (påbegynt av Bo Hermansson i 1972) og de Monty Python-inspirerte seriene og programmene på NRK av humortrioen KLM (Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen).
I nyere norsk kinofilm har det også vokst fram populære sjangerblandinger som den romantiske komedien Tatt av kvinnen av Petter Næss i 2007, grøsserkomedien Trolljegeren av André Øvredal i 2010 (en såkalt "mockumentary" eller liksomdokumentar som slekter på blant annet den amerikanske This is Spinal Tap fra 1984), og actionkomedien Børning av Hallvard Bræin i 2014 som også har fått to oppfølgere.