seksuelle dysfunksjoner

Vaginisme og vulvodyni er blant de vanligste årsakene til seksuell dysfunksjon hos kvinner i fertil alder. Vaginisme er en tilstand der musklene rundt skjedeåpningen strammer seg ufrivillig og medfører smerter eller ubehag. Muskelstramningen gjør at det kan bli vanskelig eller umulig å føre noe inn i skjeden. Vulvodyni er langvarige smerter i vulva, uten at man finner noen klar årsak.

Kronisk bekkensmertesyndrom er langvarige smerter i bekkenområdet, hvor andre årsaker til smertene er utelukket. Tilstanden har en svært lik sykdomsutvikling som vulvodyni og vaginisme, og diagnosen brukes hovedsakelig hos menn. Omtrent 15 prosent av menn vil oppleve kroniske bekkensmerter i løpet av livet. Tilstanden medfører ofte seksuelle dysfunksjoner som problemer med ereksjon, sexlyst, orgasme eller utløsning.

Smertetilstander i andre deler av kroppen kan også føre til seksuelle dysfunksjoner.

Prestasjonsangst er en viktig årsak eller utløsende faktor bak flere seksuelle dysfunksjoner. Dette gjelder uavhengig av kjønn og kjønnsorganer, og gjelder både ereksjonsproblem, tidlig og forsinket ejakulasjon, manglende eller nedsatt lyst, og smertetilstander.

Å skifte fokus fra prestasjon til nytelse er derfor sentralt i behandlingen av seksuelle dysfunksjoner.

Økt eller nedsatt sexlyst er blant de vanligste seksuelle dysfunksjonene.

Sexlysten kan påvirkes av enkelte tilstander, medikamenter og sykdommer, og av flere ytre faktorer som mat, søvn, stress og relasjoner.

Mange som opplever at de har for lite eller for mye sexlyst, har egentlig helt normal sexlyst, fordi det er vanlig både å undervurdere og overvurdere hvor mye sexlyst som er normalt.

I relasjoner med seksuelle dysfunksjoner, er det ikke unormalt at det også er andre utfordringer i forholdet. Onde sirkler med gjentagende destruktive mønstre preget av avtagende lyst og spenning, distanse, distraksjon, bitterhet og resignasjon er ikke unormalt. Utfordringer knyttet til vanskelige følelser og kommunikasjon i relasjonen kan igjen forverre prestasjonsangst, skam og stress, som kan forverre den seksuelle dysfunksjonen.

Er det store konflikter og motsetninger av ikke-seksuell art, vil det i mange tilfeller påvirke sexlivet. Dessuten kan motivasjonen for behandling være begrenset.

Personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom rapporterer hyppig seksuelle utfordringer. De vanligste årsakene er nedsatt lyst, smerter, fatigue, negativt selvbilde og nedsatt bevegelighet. Det er utviklet en rekke tekniske hjelpemidler som kan være av stor nytte. Dette innebærer blant annet håndholdte vibratorer, penetrerende hjelpemidler, puter, bæreseler og liknende.

Rådgivning med en autorisert klinisk sexolog vil være aktuelt. Den sexologiske behandlingen har som utgangspunkt at man starter med de enkleste metodene som er minst inngripende i parets samliv.

Informasjon om seksualiteten og bearbeiding av misforståelser og myter er ofte det første skrittet i behandling av seksuelle dysfunksjoner. I mange tilfeller vil en grunnleggende samtale føre til bedring av plagene.

Dersom det er behov for grundigere utredning og behandling, vil behandleren i samråd med pasienten, med eller uten partner, utforske riktig retning av forløpet.

Samtaleterapi brukes i behandling av seksuelle dysfunksjoner, både som individuell terapi, parterapi eller gruppeterapi. Terapien dreier seg gjerne om nytelse, lyst, skam og aksept, eller traumer, overgrep og negative erfaringer. Grundigere bearbeiding av traumer og tidligere erfaringer vil være aktuelt for noen.

Sensualitetsøvelser er fysiske øvelser som skal lære paret å kjenne og sette pris på gjensidig fysisk berøring, intimitet og nærhet, uten penetrerende sex.

Paret gis detaljerte instruksjoner om hvordan de på ulike måter skal gi hverandre kjærtegn og fysisk kontakt med gjensidig kommunikasjon underveis. Mange behandlere har utarbeidet skjemaer med punktvise beskrivelser av fremgangsmåten. Øvelsene begynner med enkle berøringer. Etter hvert blir de mer sensuelle ved at flere av kroppens erogene soner inkluderes i øvelsene.

Det anbefales å sette av tid, slik at øvelsene ikke blir avbrutt, eller preges av overhengende stressfaktorer. Det er vanlig å dele øvelsen i to, hvor fokuset i første halvdel rettes mot én person, og fokuset til den andre halvdelen rettes mot den andre personen.

Sensualitetsøvelsene skal bidra til å skape en god følelsesmessig atmosfære mellom partnerne. Formålet er at de skal få bedre kontakt med hverandre og oppleve større grad av gjensidig sympati og forståelse.

Sensualitetsøvelser skal ikke ende med penetrerende samleie. Når forventningen til penetrerende samleie forsvinner, kan angst, frykt, skam og ubehag knyttet til penetrerende sex være mindre til stede. Dette kan gjøre det enklere for mange å være til stede og kjenne seksuell nytelse, nærhet og emosjonell intimitet med partner i trygge omgivelser.

Det er utviklet spesifikke atferdsterapeutiske teknikker for ulike typer seksuelle dysfunksjoner.

Ved erektil dysfunksjon og prematur ejakulasjon kan onaniteknikker i trinnvise faser benyttes. Ved for tidlig sædavgang kan man lære seg til å kjenne igjen følelsene like før utløsning, mens partner stimulerer penis. Da skal pasienten be partner stoppe, slik at vedkomne kan hente seg inn og roe ned spenningen. På den måten lærer man seg gradvis til å få bedre kontroll over sædutløsningsrefleksene ved å holde igjen ved hjelp av distraherende tiltak. Dette kalles start-stopp-teknikk.

Ved mange seksuelle dysfunksjoner blir man ofte rådet til å ikke ha samleie i en periode («samleieforbud»), fordi dette kan gjøre at forventningen til penetrerende samleie forsvinner, og dempe angst, frykt, skam og ubehag knyttet til penetrerende sex. Perioden uten samleie kan kombineres med sensualitetsøvelser eller andre former for sex, intimitet og nærhet.

Det finnes flere tekniske og medikamentelle hjelpemidler til bruk ved seksuelle dysfunksjoner.

For ereksjonsproblemer finnes det en rekke medikamenter, både i tabletter og som injeksjon av kjemiske stoffer (papaverin og alprostadil) i penis. Sildenafil (kjent under handelsnavnet Viagra) er et legemiddel som hemmer fosfodiesterase, et enzym som regulerer sammentrekningen av glatt muskulatur i penis' svampvev. Effekten av sildenafil forutsetter tilfredsstillende blodtilførsel til penis og et fungerende nervesystem. Effekten er størst cirka én time etter inntak, men kan vare i opptil ett døgn.

Det finnes også flere medisinske tilbud som tablettene vardenafil, tadalafil (kjent under handelsnavnet Cialis), apomorfin og alprostadil til innføring i urinrøret. Penisringer og penispumper kan benyttes for å behandle ereksjonsproblemer, eller forlenge en allerede tilstedeværende ereksjon.

For personer med vaginisme eller andre former for vulvodyni kan bekkenbunnsøvelser gjøres med og uten spesielle staver (dilatator) som føres inn i skjeden. Dilatatorsett er et seksualteknisk hjelpemiddel som dekkes av folketrygden. I tillegg finnes det ulike typer vibratorer som kan stimulere forskjellige punkter.

Enkelte hjelpemidler benyttes i behandling av prematur ejakulasjon. Noen benytter lokalbedøvende salve (lidokain) på penishodet, med eller uten tykke kondomer. Enkelte typer antidepressiva kan også ha en utløsningsforlengende effekt.