Hopp til innhold

Wikipedia:Tinget

Nytt emne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Siste kommentar: for 10 timer siden av 1000mm i emnet Ny KI regel?
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025

2026

januar, februar, mars, april
mai

Stilmanualen, forslag til disposisjon

[rediger kilde]

Et forslag til disposisjon for Stilmanualen er nå tilgjengelig på Wikipedia:Stilmanual (utkast). Disposisjonen er en samling skrivepunkt for viktig innhold, og i mange tilfeller vil et punkt kunne svare til en fremtidig overskrift. De følgende prinsippene har vært styrende:

  • Stilhjelp og ikke redigeringshjelp: Brødtekst og eksempler som er ren redigeringshjelp («hvordan») hører ikke hjemme i Stilmanualen. Artikkelstil omfatter fremstilling av innhold, språkstil og formatering.
  • Generalitet: Hovedsiden bør fokusere på anbefalinger som gjelder alle artikkelemner. Anbefalinger knyttet til et særskilt emneområde (biografi, geografi, biologi) bør omtales kort i sammenheng med generelle prinsipp eller flyttes til den aktuelle undersiden. Tilsvarende bør undersider for spesielle emner ikke gjenta generelle retningslinjer. Dette vil gjøre hele stilmanual-systemet mer oversiktlig, mer konsistent, mer balansert, mindre volumiøst.
  • Utvidbarhet: Forhåpentligvis vil strukturen gjøre det lettere i fremtiden å kunne plassere ytterligere stilhjelp.
  • Konservatisme: Totaliteten av anbefalinger skal være som i dag (hovedside og undersider), med eventuelt tillegg drøftet på Wikipedia-diskusjon:Stilmanual inkludert. Jeg har et par forslag presentert der nå, som også trenger kommentarer

For å kunne være trygg på at prinsippene og disposisjonen fungerer som grunnlag for å gå videre, ber jeg om uttrykt støtte.

Wikipedia-diskusjon:Stilmanual (utkast) har jeg et forslag til standard formatering av eksempler. Også her er jeg glad for kommentarer.

Det har frem til nå vist seg vanskelig å etablere entusiasme for redigering av Stilmanualen. Kanskje fordi innspillene mine har vært uklare. Kanskje har noen berøringsangst, etter tidligere endringsforsøk? Kanskje er noen glad så lenge Stilmanualen er så liten og uklar som mulig? Jeg kan bare håpe det ikke skyldes manglende interesse og likegyldighet. Endringsforslaget er ambisiøst, men de strukturelle problemene i dagens utgave er såpass store at det ikke nytter med flikking på enkelte setninger og avsnitt.

Er disposisjonen overveldende, så ta i det minste en titt på hovedoverskriftene! Jo flere som bidrar med synspunkt, jo bedre kan resultatet bli. Toba (diskusjon) 9. mai 2026 kl. 20:16 (CEST)Svar

Jeg har fått en liten håndfull redigeringstakker, som er gledelig. Skal prosessen ikke stoppe opp, må jeg tolke ellers manglende respons som det Wikipedia:Anbefalinger og retningslinjer kaller «stilltiende konsensus». Det ser ikke ut til å ha hensikt å varsle Tinget underveis i prosessen, så arbeidet fortsettes inntil en ny versjon av Stilmanualen kan erstatte den gamle. Siden Wikipedia:Stilmanual (utkast) er fortsatt tilgjengelig for felles redigering, og kommentarer og forslag er også velkomne, på den tilhørende diskusjonssiden.
Jeg har ikke gitt opp et langsiktig håp om å rydde i navnerommene Wikipedia: og Hjelp:, men dette vil ikke la seg gjøre uten et bredere engasjement, der flere sier sin mening. Eksempel: Blant dagens sider er det ikke råd å forstå hva som er retningslinje, anbefaling, utkast, essay, relevant og ikke-relevant. Dette fordi kategorier, maler, lister og sidetekst ikke samsvarer i karakteristikker. Skal vi greie å rydde i dette, trengs kanskje rekapitulering av historien, kanskje ny vurdering.
Det er et tankekors å observere at mindre stildetaljer av og til har vekket stort engasjement i diskusjoner, mens forsøket på å se på presentasjon, helhet, organisering så langt har blitt møtt med liten respons. Å bidra med en mening - om stort eller lite - forplikter ikke til vedvarende innsats. Dess flere som ytrer seg, dess lettere er det for andre å komme på banen og dess bedre kan resultatet bli. Toba (diskusjon) 18. mai 2026 kl. 15:31 (CEST)Svar
Langsiktige håp kan vi ikke oppgi! Et bredt engasjement vil det nok være vanskelig å mobilisere, men smale engasjementer er heller ikke å forakte. Som jeg har nevnt for deg tidligere, er det her som ellers viktig å skaffe seg «medskyldige.» Har du tatt kontakt med de du får takke-respons fra, direkte? Har du i så fall reist enkeltspørsmål til dem som du kanskje tror de er interessert i? Har du luftet dette i muntlige fora? Det kommer en ny anledning kommende torsdag. Bruk Wikimedia Norge som sitter på viktig kunnskap om dette, og tilstøtende temaer. For meg er stilltiende aksept egentlig bare stillhet. Dersom en endring skal vare og få noen virkning, må den forankres i noe mer enn egne tanker. Dersom det ikke virker det du har gjort til nå, gjør noe annet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mai 2026 kl. 13:12 (CEST)Svar
Jeg har ikke fordypet meg i denne saken. Generelt er det lettere å gjøre endringer i små skritt enn omkalfatring. Ren omdisponering uten endring i substansielt innhold bør være greit å få tilslutning til, feks
  • skille tydeligere mellom stil /formatog redigeringshjelp
  • plassere det generelle (som gjelder alle slags artikler) tydelig først og det spesielle i underseksjoner med henvisning til evt undersider
Hilsen Erik d.y. 23. mai 2026 kl. 13:40 (CEST)Svar
Takk til begge for svar. Prosjektet er ren omdisponering av eksisterende innhold, rett nok fra flere artikkelsider, men dette burde etter mitt syn være uproblematisk. Jeg har flere ganger forsøkt å forklare at små endringer her er umulig, fordi presentasjonen har grunnleggende strukturelle problemer. Jeg har forsøkt å forankre prosessen både på wikitreff, på Torget og her på Tinget, kanskje på en klumsete måte, men på et punkt må vi slutte å diskutere prosess og gjøre det som kan skape endring og forbedring - skrive og diskutere artikkelinnhold. Bruk gjerne noen minutt på å lese litt her og der i det nåværende utkastet og vurder om dette ikke kan være bedre enn den eksisterende siden. Hvis det er innvendinger mot fremstillingen (eller tilfredshet, eller endringsforslag), hører jeg gjerne om det. I ytterste fall kan jeg stoppe arbeidet og la Stilmanualen forbli det rotet den er i dag. Toba (diskusjon) 23. mai 2026 kl. 20:36 (CEST)Svar

KI-genererte bilder

[rediger kilde]

Endre "Filmåret (årstall)" til "Film- og TV-året (årstall)"?

[rediger kilde]

Jeg jobber fra tid til annen en del med film- og TV-relaterte artikler og kategoriseringer. I den forbindelse savner jeg å putte sånt som priser for beste TV-produksjon, avdøde TV-regissører og -skuespillere, TV-premierer ... inn i en oversikt tilsvarende artiklene Filmåret 2025; Filmåret 2026. Se Kategori:Årstall etter tema: TV-relaterte hendelser er ikke et tema. Én løsning ville vært å opprette et "parallell-løp", altså TV-året 2025, TV-året 2026. Men ettersom a) svært mange filmfolk også er TV-folk i våre dager (vi snakker gjerne om "film- og TV-bransjen"), og b) TV (les: strømmetjenester) i stadig større grad danker ut kinosalen som primærflate for audiovisuelle produksjoner, tenker jeg at det er mer nærliggende, og mer effektivt, å utvide Filmåret-artiklene til å bli Film- og TV-artikler. Synspunkter? (Hvis det er enighet om at dette bør/kan gjennomføres, kan det nok være at det kan trengs noen bot-kyndige til å støtte gjennomføringen? Og så må det finnes et ryddig oppsett i hver oversikt, for personrelaterte opplysninger bør nok listes sammen, men sånt som premierer og festivaler/prisutdelinger kan trolig med fordel holdes adskilt med hver sine hovedavsnitt i den samlede oversikten. Er det andre som har synspunkter på dette? Annelingua (diskusjon) 19. mai 2026 kl. 17:23 (CEST)Svar

Jeg er ikke helt enig i det. Selv om mange tv-produksjoner har fellestrekk med filmens verden så er det også vesentlige forskjeller. Hvis man tar f.eks studiobaserte tv-produksjoner som f.eks underholdning-, magasin-, nyhets-, fakta- og sportsproduksjoner så har de svært få fellestrekk med film. Og det er svært mange slike produksjoner innen TV. Det vil av naturlige årsaker være dramatiserte tv-produksjoner som har mye tilfelles med film, kanskje spesielt TV-filmer og miniserier. Ezzex (diskusjon) 19. mai 2026 kl. 17:53 (CEST)Svar
Jeg er nok enig med @Ezzex her. Selv om enkelte TV-produksjoner er tett opptil film så er det veldig mye som slett ikke har noe med film å gjøre. (TV-filmer bør nok kategoriseres som film, i mitt hode.)
Én løsning ville vært å opprette et "parallell-løp", altså TV-året 2025, TV-året 2026.
Dette har vi jo allerede, så det vil ikke være noe nytt. Av alle TV-årene siden f.o.m. 1900 (127 kalenderår), er det bare 14 vi ikke allerede har på plass. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. mai 2026 kl. 00:25 (CEST)Svar
@1000mm: det gikk visst litt fort i svingene der: blålenkene som jeg selv laget på TV-året 2025 og TV-året 2026, skulle fått meg til å innse det selv. Uff da ... Men jeg tenker fremdeles at det kan bli litt mye dobbeltbehandling med slik "årstall-splitting" i dag hvor veldig mange i film- og TV-bransjen jobber dels med TV, dels med film - og dessuten når det er et faktum at strømmetjenestene pusher veldig grensene for å slippe å vise film på kino først; de ville tjent mer på bare å kjøre produksjonene rett på strømming. Dette dreier seg ikke minst om kulturpolitikk, jeg går ikke videre på dette her; poenget mitt er at grensene mellom TV og film ikke lenger er særlig klare. Men jeg må tenke litt videre, og se over pinsen om jeg kan svelge at det blir dobbeltbehandling, eller om jeg kommer grusomt tilbake med enda et forslag ... God pinse, folkens! Annelingua (diskusjon) 22. mai 2026 kl. 16:44 (CEST)Svar

Medieklyngen opprettet for andre gang ...

[rediger kilde]

Jeg oppdaget nå at Medieklyngen var blitt opprettet i dag (22. mai 2026) kl. 10.42. @Znuddel hadde deretter vært inne og strammet den inn. Men jeg syntes jeg husket å ha sett den før ... og ja: den ble slettet av @Patandor i går (21. mai 2026) kl. 15.47, med redigeringskommentaren "KI-produsert artikkel (per #23): Flere referanser med ChatGPT, bedre å opprette artikkelen selv uten KI neste gang". Jeg har sammenlignet, og så vidt jeg kan se, har OP publisert på nytt i dag (se: dagens publisering (før Znuddels innstramming)), nøyaktig samme tekst som Patandor slettet i går (se dagens publisering. Jeg rekker ikke å grave mer i dette før jeg tar pinseferie fra Wikipedia, men jeg tror Patandor har rett i mistanken om at innholdet er KI-generert. What to do? Slette og ... sperre? blokkere? (Jeg selv kommer ikke til å sette meg inn i emnet tilstrekkelig til å produsere en ny artikkel.) Annelingua (diskusjon) Annelingua (diskusjon) 22. mai 2026 kl. 16:36 (CEST)Svar

Sletting med grunnlag i at det var et KI-produkt, har ikke vært feil selv om temaet og dermed denne artikkelen viser seg å være relevant. KI-genererte artikler er produsert av en maskin ikke et menneske, og da er alt ute av kontroll. I slike tilfeller må artikkelen slettes, så takk til Patandor for det.
Ifølge vedtektene som er referert i brreg. er selskapets formål å «Øke innovasjon, verdiskapning og vekst innenfor medie- og medieteknologifeltet, og å påvirke digital transformasjon nasjonalt og internasjonalt. Selskapet skal drives på ideell basis og ikke ha erverv som formål. Selskapet skal ikke dele ut utbytte eller på noen måte foreta utdelinger til selskapets aksjonærer eller deres nærstående.» Dette gjør at selskapet kanskje må vurderes på en annen måte enn enkeltselskapene i «klyngen» som konkurrerer med andre i markedet. Kanskje nærmer vi oss de næringslivsartikler vi ønsker? Men hva er faktisk en klynge? Og har dette klyngeselskapet faktisk konkurrenter i Bergen eller andre steder? --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. mai 2026 kl. 16:54 (CEST)Svar
En klynge er jo i utgangspunkt et uformelt, dog reelt, fenomen. Men her dreier seg om et selskap, ifølge Proff.no 14 mill kr i omsetning og 5 ansatte, altså langt fra at størrelse taler for relevans. Hilsen Erik d.y. 22. mai 2026 kl. 17:54 (CEST)Svar
For personer som holder på med bedrifter er det helt vanlig å lage nye bedrifter, når andre ville laget en forening eller stiftelse, rett og slett fordi man er vandt med å jobbe med organisasjonsformen og slipper å lære seg et nytt regelverk. Ikke tenk på dette som en bedrift som prøver å få reklame for seg selv for å tjene penger. (men jeg er fortsatt enig i at dette var for KI-laget til å være brukbart som egen artikkel) Lars Åge (diskusjon) 26. mai 2026 kl. 22:12 (CEST)Svar
Forstår, men mitt poeng er at klynge er et fenomen, men ikke formelt organisert eller stiftet som selskap eller forening. Så med lenke til vår artikkel klynge blir det misvisende. Bil-industrien i Sør-Tyskland er en klynge. Presisjonsinstrumentindustrien i Sveits er annet eksempel. Dette er realiteter, men ikke foreninger. Hilsen Erik d.y. 26. mai 2026 kl. 22:22 (CEST)Svar
Stemmer det @Annelingua. Da jeg leste artikkelen, merket jeg at det var flere referanser som ble hentet av ChatGPT (?utm_source=chatgpt.com). Og grunnen av det, pluss at formateringen av artikkelen var litt... rar(?), så bestemte jeg meg brått der og da å slette den uten en dialog og ber dermed OP å opprette en uten KI. Når jeg ser en nyopprettet artikkel (av en fersk bruker) som har preg av KI i seg, så mister jeg tillit til artikkelen. Temaet/artikkelen Medieklyngen finner jeg ikke så veldig relevant, men det er en diskusjon for en annen gang.
Jeg samenlignet første utkastet (den jeg slettet) og den nyopprettede (før @Znuddel strammet inn): Det er ingen- til lite forsjell... Ser ut som at vedkommende har strammet inn litt tekst, men har fortsatt samme struktur og referanser (men da uten chatGPT).
Jeg skjønner hvorfor Annelingua stiller spørsmålet «What to do?» i slike tilfeller.. Skal vi hurtigslette? Skal vi ta en Znuddel og bare stramme inn litt? Hovedpoenget blir (per nå) vanskelig å konkulere i såpass tidlig stadium som nå. Men i all hovedsak Annelingua, så kommer det veldig an på hvordan artikkelen er/ble opprettet, hvem som har lagd den og hvor preget kan artikkelen være med KI. Ser man f.eks på flere referanser og formateringer som ikke innebærer våre standard iht stilmanual, så kan man bare hurtigslette og mulig informere OP med at KI ikke er tillatt her på no-wiki.
Ønsker å referere til hva @Trygve W Nodeland sa forrige Wikilunsj, da lærte jeg nemlig noe nytt :D.. Trygve sa: «Den tyske Wikipedia har utestengt KI helt.. totalt fra platformen». Og ja, etter et Google søk nå, så fant jeg et innlegg fra linkedin og en nyhetskilde fra heise.de. Er dette noe vi på no-wiki ønsker å gjøre? ja? nei? Kom gjerne med innspill på hvordan vi kan se for oss dette i nærmere fremtid. Jeg har brukt mye tid på å fjerne KI-referanser fra flere artikkeler og her dermed observert flere brukere av ulike bakgrunn at KI har blir brukt på f.eks å finne referanser. Jeg ønsker ikke til å nevne personer, men dere vet hvem dere er!
I disse tider blir KI mer avansert og blir dessverre brukt på både gode og dårlige måter. Hvis man spør ChatGPT, Copilot eller andre tjenester om å opprette en artikkel som er beregnet for Wikipedia, så kommer man ikke langt... (ChatGPT baserer seg forresten på den engelske språkutgaven).. Man må fortsatt manuelt korrigere iht hvordan våres stilmanual er per nå. Hvis jeg får lov til å bruke @TommyG sin kladd som eksempel, så måtte ikke Tommy gjøre mange endringer – les hvordan TommyG konfigurerte og spurte KI her.
Den 22. apr. 2026 spurte jeg ChatGPT «Når fikk Japan sin første kvinnlige statsminister?», Svaret jeg mottok måtte jeg bare ta skjermbilde av... se skjermbildet her.. Dette viser at desinformasjon blir stadig et problem i KI-verden, og dette gjelder ikke bare for Wikipedia, men også for samfunnet. Man kan da lure på.. «Er det dette vi ønsker på Wikipedia?».
Dette ble en laaanngt innlegg, men jeg håper alle forstår dette og tar til etterretning med hva vi skal gjøre mtp KI blir sterkere for hver dag og hvordan vi som både bidragsytere og administratorer skal bekjempe dette i nærmere fremtid. Patandor (diskusjon) 22. mai 2026 kl. 19:12 (CEST)Svar
@Patandor, @Znuddel, @Trygve W Nodeland (og for så vidt @Erik den yngre og @Ezzex også): bare for å være på den sikre siden, vil jeg understreke at jeg ikke mente/mener at hverken Patandor eller Znuddel gjorde noe feil her (d.v.s. der). Begge gjorde noe jeg også kunne ha gjort - og dét at de gjorde to forskjellige ting med akkurat (nesten, i alle fall) samme, nye artikkel, syntes jeg var en kjempegod illustrasjon av hvor vanskelig dette feltet er. I alle fall hvor vanskelig jeg synes dette er ... Ikke minst fordi jeg erkjenner at jeg er superskeptisk til KI, og mener at det er superbetenkelig at menneskeheten (jada, lett å bli pompøs her) outsourcer tankevirksomheten til kunstig intelligens, noe også leksikonartikkelproduksjon er et eksempel på, mener jeg. Og nettopp fordi jeg er så grunnleggende skeptisk, ser jeg risikoen for at jeg helst vil "slette først og spørre siden" nå mistanken om KI-tekster blir vekket. (Patandors japanskstatsminister-sjekk av ChatGPT er jo skremmende interessant ...) Den tyske policyen som Patandor lærte om av Trygve W Nodeland, var oppløftende nytt - men hvordan fungerer det i praksis? "Ja, tænke det; ønske det; ville det med,-- men gøre det! Nej; det skønner jeg ikke!", for å si det sånn (Men konteksten blir jo nærmest det stikk motsatte av originalen, så klart. ... Annelingua (diskusjon) 26. mai 2026 kl. 22:03 (CEST)Svar
På Wikipedia på tysk har de vedtatt en regel om at bruk av KI: "Ausdrücklich verboten ist insbesondere das Einstellen von mit Large Language Models (LLM) erzeugten oder bearbeiteten Texten im Artikelnamensraum." Det skulle være nokså tydelig. Se Wikipedia:Künstliche Intelligenz Vi har i realiteten den samme regel i vår HS-regel pkt 23, men pkt 21 er også nyttig. Jeg tror vi var litt før tyskerne, faktisk! Men jeg synes vi skal utvikle dette til tydeligere regler, kanskje ut på høsten. Nå har vi akkurt tatt sommerferie fra en diskusjon om KI-genererte og KI-behandlete bilder, se Wikipedia:Kunstig intelligens/Bilder. Ellers er jo paven enig med deg, dessuten, se Magnifica humanitas. Det er ingen vei utenom å forby KI fra hovednavnerommet, men vi må jo være oss bevisst hva vi gjør. Trygve Nodeland (diskusjon) 26. mai 2026 kl. 22:31 (CEST)Svar
Det jeg også vil si, er at jeg deler ditt syn om å "slette først og spørre siden." Det ligger jo allerede litt i hurtigslettingens natur. I slike tilfeller vil de "useriøse" som laster opp svære KI-genererte artikler neppe protestere, og ikke er det noe stort tap at de forblir tause. Men det vil også kunne finnes seriøse bidragsytere som bare har misforstått reglene, og som dermed får seg en mental trøkk når de ser at alt blir borte. Med tanke på disse brukerne ville jeg gjerne ha opprettet et system der man kan klage over en hurtigsletting, slik at den går til en vanlig slettebehandling. Svenskene har en slik ordning. Jeg har vært innom dette temaet tidligere, men det vant ikke gehør. Det skyldtes nok at jeg forklarte det dårlig. Kanskje kan vi ta det opp igjen, men også det får bli på den andre siden av den uendelig lange og varme sommeren som nå står for døren! Trygve Nodeland (diskusjon) 27. mai 2026 kl. 10:34 (CEST)Svar
Ja gjerne ha en sikkerhetsventil (anke eller klageordning). Klagen bør ikke medføre at artikkelen blir publisert i hovedrommet på nytt, men den medføre at den seriøse bidragsyteren før artikkelen som en brukerside der den kan danne grunnlag for en akseptabel artikkel. Hilsen Erik d.y. 27. mai 2026 kl. 16:30 (CEST)Svar
Slett--Ezzex (diskusjon) 22. mai 2026 kl. 19:19 (CEST)Svar

Ny KI regel?

[rediger kilde]

Nå begynner vi administratorene, patruljører og aktive bidragsytere å bli lei Kunstig intelligens (KI), det har vært flere diskusjoner om KI på Tinget, Torget, AOT og brukerdiskusjoner de siste dagene/ukene og dermed tenker jeg at vi nå må få avklart en regel på hva no-wiki skal gjøre fremover med KI. Akkurat som de-wiki (kommer mer lenger ned). Pinger @Elisabeth Carrera (WMNO) slik at hun vet om dette også.

Jeg skjønner hvorfor @Annelingua stiller til spørsmålet «What to do?» ved Tinget – Medieklyngen opprettet for andre gang, da det var snakk om hva vi skal gjøre med KI tekst/artikkel. Skal vi hurtigslette? Ta en Znuddel og bare stramme inn litt? Noen ønsker sikkert å slette, andre vil heller korte ned litt... så, hva gjør vi? Da jeg svarte på innlegget ved den diskusjonen på Tinget her, så skrev jeg også: «Er dette noe vi på no-wiki ønsker å gjøre? ja? nei? Kom gjerne med innspill på hvordan vi kan se for oss dette i nærmere fremtid». Så da er vi her!

Vi har sett både nye og godt erfarene brukere som dessverre bruker KI i det daglige. Det som er enda tristere, er at en person med lang erfaring og som også er en aktiv bidragsyter og tidligere administrator, som bruker KI som om det ikke skulle være noe problem og samtidig forsvarer bruken av KI. Se eksempeler her + innliming av tekst med emoji her. På Tinget og i en brukerdiskusjon har jeg nevnt at, den 22. apr. 2026 spurte ChatGPT – «Når fikk Japan sin første kvinnlige statsminister?», Svaret jeg fikk, tok jeg skjermbilde av... se skjermbildet her. Forklaringen og det jeg skulle fram til, var at KI er ikke til å stole på! Verken når det kommer til tekst eller å opprette en artikkel. Wikipedias egen oversettelse blir noe annet.

Da det var en diskusjon om bruk av KI på Frankfurter tok jeg et steg tilbake og tenkte... er dette virkelig det Wikipedia skal være? Er det slik vi ønsker at et leksikon skal utvikle seg? At bruk av KI forsvares og normaliseres, som om vi gradvis mister våre menneskelige og humanitære egenskaper?

Desinformasjon blir stadig et problem hvis vi fortsetter slik, og nei.. det er ikke mye vi for gjort med det. Wikipedia skal IKKE være som Grokipedia! Som også ble en sak på Torget – Grokipedia. Desinformasjon var også et tema under Wikipedias 25‑årsjubileum. Jeg har brukt så mye tid på å fjerne og dobbelsjekke referanser med KI for å få unnagjort KI og slettet flere artikkeler som har preg eller totalt KI i seg. Akkurat det er jeg ikke alene om, og jeg vet at jeg ikke er alene om å være skeptisk til KI...

Ønsker igjen å referere til hva @Trygve W Nodeland sa forrige Wikilunsj: «Den tyske Wikipedia har utestengt KI helt.. totalt fra platformen». som Trygve senere svarte på Tinget: På Wikipedia på tysk har de vedtatt en regel om at bruk av KI: "Ausdrücklich verboten ist insbesondere das Einstellen von mit Large Language Models (LLM) erzeugten oder bearbeiteten Texten im Artikelnamensraum." Og med hjelp av Google Translate: «Det er spesielt uttrykkelig forbudt å legge ut tekster generert eller redigert med store språkmodeller (LLM) i artikkelens navneområde.». Beklager Trygve, du får nok ikke sommerferie fra KI så tidlig som du ønsket... :-) Men er dette noe vi på no-wiki også ønsker?

Jeg etterspør nå at vi setter oss for en langvarig diskusjon(?) på hvordan vi kan lage/få til en ny regel om bruk av KI. Personlig er jeg meget imot KI av flere diverse grunner, men diskusjonen tar vi nedenfor. Og hvis/når en regel er satt i gang og er optimal for oss alle, kan det være lurt at vi nevner det en plass, kanskje i velkommen-malen? Kanskje en banner, som orienterer om at KI er uønsket? Banner på forsiden? Kun tekst? Vi får se hva vi kan bli enige om. :-)

Noe som er uklart? si ifra Patandor (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 16:53 (CEST)Svar

Når alt kommer til stykket, så kommer det litt ned til at de aktive bidragsyterne her på no:wp ganske enkelt ikke har kapasitet til å kvalitetssikre og finpusse innhold som masseproduseres av KI. Så, da har man to valg: Akseptere at man etterhvert får en språkversjon som blir stadig mer dominert av KI-generert innhold som ikke er lest eller kvalitetssjekket av mennesker, eller si at KI-generert innhold er ikke akseptert overhodet og skal slettes uten videre diskusjon eller unødvendig bruk av frivillige sin begrensede tid. Da skal det ikke være relevant hvorvidt artikkelen ved et raskt øyekast eller noen minutters finpuss tilsynelatende ser ok ut.
Selv om jeg i utgangspunktet mener KI er en svært nyttig ressurs, så tror jeg de negative konsekvensene ved å slippe KI løs på no:wp vil være større enn å si at KI er ganske enkelt ikke akseptert. TommyG (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 17:04 (CEST)Svar
Enig med Tommy. Streng verboten og hurtigsletting er løsningen. Hilsen Erik d.y. 28. mai 2026 kl. 17:19 (CEST)Svar
Veldig enig i konklusjonen du kommer med til slutt @TommyG.
Ja, KI kan være nyttig, men svarene som produseres er ikke uten videre til å stole på, det hallusineres for mye. KI slik jeg ser det er i beste fall et utgangspunkt, enten man skal skrive en Wikipedia-artikkel eller bare via Google finne et sikkert svar på et spørsmål. Sistnevnte trenger vi ikke å bekymre oss over i dette fora, men om man skal benytte seg av KI som hjelpemiddel ved produksjon av innhold hos oss så må man uansett gjøre en større manuell jobb på flere områder:
  • For det første må man formatere og sette opp artikkelen korrekt iht. no-Wiki sine retningslinjer og anbefalinger
  • dernest må man stramme opp språket så man blir kvitt «KI-fjas» og får den nøkterne leksikonstilen
I tillegg kommer det viktigste:
  • man må verifisere at innholdet er korrekt
  • og at evt. kilder faktisk støtter de utsagnene man referansebelegger.
Dersom en erfaren Wikipedia-bruker benytter seg av KI for å lage en kladd, og deretter bearbeider den etter alle kunstens regler og kan gå god for hvert ett ord og hver en referanse før den blir publisert, så vil vi neppe merke at KI har vært involvert innledningsvis. Om en slik erfaren Wikipedia-bruker i realiteten sparer tid og arbeid på å ha en KI-tekst som utgangspunkt, når en tross alt uansett må gjøre en større redaksjonell jobb med den i ettertid, det er en annen sak. Magefølelsen min tviler på at det er særlig besparende.
Selv om vi i prinsippet skulle velge å forby all tekst fra LLM, så vil vi i praksis ikke kunne klare å håndheve de tilfellene hvor menneskelig intelligens i stor grad har vært involvert for å få sluttproduktet opp på minimum et akseptabelt nivå. En slik tekst vil heller ikke være problematisk på samme måte som utallige eksempler med klipp og lim.
Problemstillingen er veldig lik som ved maskinoversettelser. En slik tekst, om den ikke er korrekturlest og kvalitetssikret skal vi ikke ha. Om den språkvaskes i «huet og rævva» og man legger til referanser fra Wikipedia-artikkelen man oversetter fra, samt sørger for at stilmanual følges og oppsettet er i henhold, ja da er en maskinoversatt tekst OK. Vi har tross alt et oversettelsesverktøy innbakt i Wikimedia-plattformen.
For enkelhets skyld (selv om de mest bearbeidede tekstene neppe blir avslørt, jf. ovenstående) synes jeg vi rett og slett sier et bastant nei til KI-generert tekst!
De mange diskusjonene de siste 1–2 årene, hurtigsletteregelen vi har vedtatt, WP:KI-portalen og det som er påbegynt når det gjelder KI-bilder mener jeg viser en ganske tydelig konsensus i den retningen. Hvor man skal tegne opp grensen, som sagt enklest å si bastant nei til all tekst, og ordlyden i forbudet er nok det vi ganske raskt må detaljdiskutere og -avklare.
Et slik vedtak må formaliseres, både språkmessig og plasseres som en retningslinje. I tillegg må det bekjentgjøres. De ulike velkommen-malene vi plasserer på brukerdisk.sider er naturlig i så måte. Det samme med sider som Wikipedia:Velkommen til Wikipedia, Hjelp:Portal, Hjelp:Hvordan starte en side og Wikipedia:Artikkelveiviser. Kanskje på forsiden også?
Til sist må det være en aksept for at overtramp får konsekvenser. Å bryte en retningslinje medfører utestenging for en viss tid. Gjentatte brudd gir en utestengelse for en lengre tid, i verste fall på ubestemt tid. Da spiller det ingen rolle om vedkommende har 15 eller 150 000 redigeringer i forkant. Subjektivt sett synes jeg det er mer graverende av sistnevnte bruker, men rent objektivt må det være likebehandling. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 17:54 (CEST)Svar
Enig med @TommyG – «at KI-generert innhold er ikke akseptert overhodet og skal slettes uten videre diskusjon eller unødvendig bruk av frivillige sin begrensede tid». Patandor (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 17:59 (CEST)Svar
Jeg ønsker et totalforbud mot KI (iallefall når det gjelder tekst). Bidragsytere på Wikipedia er ikke bekvem med KI og det er tydelig at KI har skapt veldig mye bekymringer rundt om i ulike bransjer de siste par årene. Jeg har grovt forstått det slik at KI baserer seg på kunnskap/innhold fra mange kilder, deriblant fra wikipedia. Det er da innlysende at en del av Wikipedias rolle derfor vil være å bidra til skape dette grunnlaget som KI baseres seg på (å skapte artikler og å forbedre eksisterende artikler på Wikipedia). Dette er en historisk sjanse som ikke bør gå oss forbi. Det å skulle ta inn KI-generet innhold på Wikipedia vil være å snu ting på hodet. Ezzex (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 17:20 (CEST)Svar
Jeg mener KI ikke bør være en del av vårt menneskeskapte leksikon, av flere grunner som jeg har nevnt i tidligere diskusjoner, som kan kort forklares som miljø-, omdømme-, etikk- og partiskhetsmessige årsaker. For meg gjelder det generering og bearbeidelse av tekst, mediefiler (inkl. bilder) og kode. Om vi får en retningslinje mot bruk av KI, er jeg fornøyd. EdoAug (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 17:54 (CEST)Svar
Jeg tror det er viktig å være konkret. Basert på reglene på Wikipedia på andre språk er det i hvert fall følgende temaer som bør diskuteres
  1. Hovedprinsippets formulering
  2. En særskilt bestemmelse om bilder
  3. En bestemmelse om maskinoversettelse
  4. Bruken av KI-støttede verktøyer til oppdagelse av feil
  5. En særskilt bestemmelse, kanskje gjentakelse av hovedregelen med forbud, for diskusjonssider.
  6. Bruken av KI-genererte tekster, for eksempel de man finner på nettsider, som kilder.
  7. En særskilt bestemmelse av «Machine-Learning-Algorithmen» i billedbehandlingssystemer
  8. Sanksjoner
Jeg tror ikke det er heldig å behandle alle disse sakene i en og samme diskusjon. Vi kommer tvert i mot til å kjøre oss fullstendig fast.
Mitt forslag er at vi oppretter en fane på wp:ki for hver av disse temaene (nr. 2 er allerede igang) og så lar diskusjonen pågå der. Torget Tinget bør fungere som en arena for prinsippdiskusjoner, og ikke for meget av en sandkasse der vi meisler ut detaljer.
Jeg vil ellers si at forbudet forutsetningsvis eksisterer. I motsatt fall hadde vi ikke hatt en bestemmelse om HS. Men jeg er enig i at vi godt kan arbeide videre med et tydeligere regelverk. Samtidig: med forbudet i ryggen, tenk langsomt. Så kommer forslagene på bordet (Tinget) kanskje allerede når ferien er over. Men de må på Tinget, synes jeg.Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 18:09 (CEST)Svar
1 og 6 kan kanskje behandles under ett? Eksempelvis: «Det er ikke tillatt å benytte KI-genererte tekster, helt eller delvis, i artikler på no-Wiki. Slike tekster på andre nettsteder kan heller ikke tjene som referanse(r) til menneskeprodusert tekst på no-Wiki.» ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 18:15 (CEST)Svar
Pkt 6b? Benytte KI til å finne referanser.
Ofte, men ikke alltid, avslørt med et «vedheng» av typen ?utm_source=chatgpt.com (eller andre tjenester) på slutten av en URL som i seg selv er en legitim referanse. Kan selvsagt manuelt fjernes for å skjule opphavet til referansen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 18:20 (CEST)Svar
Er veldig skeptisk med å finne referanser med KI.. har sett at flere referanser er utdatert på selve nettsiden, men KI sier at det står der.. Patandor (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 18:31 (CEST)Svar
Å finne referanser bør være OK, akkurat som google/google scholar, men referansene må alltid sjekkes av et menneske (er kildene den relevant og korrekt gjengitt, er det en god kilde etc). Hilsen Erik d.y. 28. mai 2026 kl. 18:34 (CEST)Svar
Jo da, så lenge et menneske sjekker kildene, så går det fint. Patandor (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 18:39 (CEST)Svar
Veldig bra at @Patandor tar opp dette på nytt på denne måten, og fint med @Trygve W Nodelands punktliste som utgangspunkt. Jeg er helt enig i at vi må hegne om Wikipedia som et menneskeskapt leksikon, og følgelig trekke opp grenser som gir oss "hjemmel" for å slå ned på KI-bruk som undergraver dette målet (altså målet om at Wikipedia skal være menneskeskapt). Om vi ikke avviser både KI-skapte artikler og KI-skapte kilder (og KI-skapte bilder, for all del), kan vi like godt gi opp hele Wikipedia ...
Tidligere i dag var jeg for øvrig (i et anfall av frustrasjon) innom tanken på å foreslå innføring av en regel om at det ikke er lov for uregistrerte brukere å opprette nye artikler; jeg tror at dette ville gi wiki-samfunnet litt bedre kontroll med både "vanlige" tulleopprettelser og publisering av KI-skapte artikler. Hvis vi nå klarer å ta en "360 graders" gjennomgang av hvordan vi på nowiki skal forholde oss til KI, tenker jeg at også en mer restriktiv adgang til å opprette nye artikler kan være et grep vi blir nødt til å ta om vi skal klare å holde kvalitetsnivået på dagens nivå, m.a.o. holde tritt med utviklingen. Annelingua (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 18:45 (CEST)Svar
Det er etter min oppfatning to vidt forskjellige spørsmål å lage en forbudsregel mot posting av KI-genererte tekster i hovedrommet og det å bygge på kilder som er KI-genererte. Vi har behov og plass til å behandle disse to spørsmålene hver for seg. Jeg har nå laget et forslag til hovedregel her: Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse, og foreslår at diskusjonen om den sluttføres først. Uten en slik eller liknende forbudsregel, er det vel meningsløst å forby bruk av KI-genererte kilder.Trygve Nodeland (diskusjon) 28. mai 2026 kl. 18:55 (CEST)Svar
Hva med å innføre et fullstendig totalforbud mot absolutt all bruk av KI, allerede nå, så kan vi ta grenseoppgangene, detaljene og de ulike scenarioene etter hvert, og da evt. som en oppmykning? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. mai 2026 kl. 22:19 (CEST)Svar

Jeg er ikke så aktiv i artikkelproduksjon for tida, men vil likevel komme med noen betraktninger. Sist jeg hadde en raptus med skriving, var om noen av 1800-tallets ordførere i Tromsø. Informasjonen henta jeg fra bøker i bokhylla mi, men mest fra vår alles felles bokhylle: Nasjonalbibliotekets nettsted. Jeg søkte i bøker, aviser og tidsskrifter og satte sammen vesentlige opplysninger til en samla artikkel. Jeg har ikke kompetanse til å vurdere om det jeg tok med er fullstendig korrekt og historisk betydningsfullt nok, og heller ikke om noe vesentlig mangler. Men jeg trur artiklene er på godt WP-nivå. På sett og vis skiller denne arbeidsmetodikken seg – i prinsippet – lite fra det som gjøres av «kunstig intelligens», men ved KI må en vel gjøre kvalitetsvurderingene og tilpasningene til WP etterpå og ikke mens en holder på. Fastlegen min bruker KI til å skrive journalforslag, som han så kontrollerer i ettertid. Han sier dette sparer så mye tid at han kan ha 1–2 pasienter mer per dag. Jeg ser ikke bort fra at KI-samling av data til WP kan gi tilsvarende effekt. Men i begge tilfeller er rimeligvis den menneskelige kontrollen sentral.

Jeg har flere bøker hjemme som sier at Einar Gerhardsen er statsminister i Norge. Det betyr ikke at bøker i seg sjøl er dårlige hjelpemidler til å skrive artikler til WP, men vi må sjekke opplysningene. Jeg er sikker på at vi har store mengder feil her inne, både fordi artikler ikke er oppdatert, og fordi forfattere har brukt kilder med feil eller har misforstått fakta (og i noen tilfeller bevisst misleder). Jeg er veldig i tvil om det er noen god grunn til å peke på KI i seg sjøl som en spesielt dårlig teknologi for å utvikle leksikonet. Tvert imot forbedres den dag for deg. Og ikke minst brukes teknologien av mange og stadig flere. Dersom vi sier at alt som smaker av KI, er fy-fy, så trur jeg vi sperrer for mange nye brukere og ender opp som et oldis-fenomen som var en suksess i noen tiår, men som ikke klarte å følge med i tida.

Dette innlegget skal ikke leses som ei anbefaling om å bruke KI mest mulig, men som en advarsel mot altfor bastante regler. Hilsen GAD (diskusjon) 30. mai 2026 kl. 08:02 (CEST)Svar

Til 1000mm vil jeg si at vi har et forbud mot KI-genererte artikler i HS-reglenes pkt 23. Når man kan gå til det drastiske skritt å hurtigslette en artikkel er det fordi den inneholder noe som ikke er tillatt på Wikipedia, i dette tilfellet en KI-generert, altså ikke menneskelig kontrollert og verifisert tekst. Men dette prinsippet må utvikles, og vi må lage regler som viser hva vi skal gjøre for å unngå en hurtigsletting.
Til GAD vil jeg si at vi må forstå at bruk av store språkmodeller for produksjon av tekst og bilder er forberedelser til tyveri. Den menneskelige kurateringen er ikke bare «sentral», den er avgjørende for at tyveriet ikke skal fullbyrdes. Den kunstige intelligens har ingen fantasi eller vurderingsevne som et menneske. Dersom en kilde sier at det regner nedenfra og opp, vil en KI-generert tekst ta dette med som et avsnitt i artikkelen. KI-agenten kan heller ikke som et menneske, dra ut i eplehagen en vakker høstdag og fotografere et eple. KI-agenten stjeler fra tusenvis av andre fotografier av epler, og lager et eget. Risikoen for at artiklene krenke andres opphavsrett, er overhengende. Det samme gjelder risikoen for å overtre Wikipedias egne regler for originalforskning, verifiserbarhet og nøytralt ståsted.
Det er ganske riktig slik at mange i sitt daglige yrke bruker KI i sitt forberedende arbeid. Så foretar de, får vi tro, en selvstendig og grundig vurdering før de avgjør hva for eksempel pasienten skal rådes til.
Wikipedia er meget aktiv i å ta ibruk KI, for eksempel i våre oversettelsesprogrammer. Men oversettelse er vanskelig, og ofte for vanskelig for en maskin. Artkkelen må derfor kontrolleres av et menneske og helst et menneske som behersker det språket det oversettes fra like så godt som det det oversettes til. Hen bør også ha faktiske og kulturelle kunnskaper som gjør at oversettelsen blir til et godt språk. Ved bruken av oversettelsesprogrammene våre, blir du møtt med «en haug» spørsmål om du har kontrollert ditt og datt, og det er bra.
Det vi må huske på er at maskinoversettelse av for eksempel en WP-artikkel på engelsk, forutsetningsvis er oversettelse av en allerede kvalitetskontrollert tekst. Ellers hadde den ikke blitt beholdt på ENWP. En KI-generert tekst som har skrapt ned bokstaver og tall fra internett, inneholder tusentalls risikoer for overtredelse av lover og regler.
Foredragene under Wikipedias norske feiring tidlig i januar, viste at vi lever i en verden der det allerede foregår en teknologisk krig mellom supermaktene USA og Kina, der big tech er på den ene siden. Vi står overfor en industri som år om annet bruker to norske statsbudsjetter på disse produktene. I denne krigen inngår også Russlands og andre stormakters bidrag til desinformasjon for å skape utrygghet i våre samfunn.
For å hindre at Wikipedia mister sitt renomme som formidler av faktisk, reell, kall det gjerne sann kunnskap, må vi ha på oss både livrem og bukseseler. Jeg ville brukt en hofteholder utenpå strømpebuksen også, dersom det hadde vært aktuelt for meg.
Wikipedia spiller en større og større rolle som formidler av verifisert kunnskap, og dette folkelige prosjektet er kalt «det internasjonale demokratiets infrastruktur.» Dette må vi ta vare på. Det gjør vi ved å bruke tid på en artikkel, og klargjør den før vi poster den på Wikipedia. Vi må tenke langsomt. Det å oppfordre til forsiktighet, grundig evaluering og noen ganger et lavere tempo i bruken av kunstig intelligens, er ikke det samme som å motsette seg fremskritt, sier Paven. Jeg er enig.
Jeg har i min skisse til retningslinje gått litt videre i fabuleringer om hvordan reglene bør være. Ta gjerne en titt innom og kommenter dette konkret. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mai 2026 kl. 10:25 (CEST)Svar
@GAD: @Trygve W Nodeland: I tilegg til Trygves utmerkede innlegg vil jeg egentlig bare tilføye at AI kan brukes som et verktøy. Det hverken kan eller skal vi forhindre. Men bruker du det til å skrive en ny artikkel er det ditt ansvar å sikre at hvert eneste ord, hvert eneste faktum, hver eneste kilde er din.
Hvis/når AI blir like flink som våre skribenter i å lage kvalitetssjekkede aipedia-artikler er det mulig vårt arbeid her vil ta slutt uansett, men selv på det tidspunkt vil det å la Wikipedia bli et arkiv av gamle AI svar bli feil. For det vil bli et arkiv av noe som fem minutter senere kan være foreldet, og uten noen som bidrar til å oppdatere det med ny informasjon. Haros (diskusjon) 30. mai 2026 kl. 14:59 (CEST)Svar

Facebook og KI - et apropos

[rediger kilde]

Øyvind Holen er ikke nådig mot Facebook etc i DN 23. mai:

«KI-problemet

Og her kommer vi til neste problem: Siden algoritmene belønner stadig mer oppsiktsvekkende innhold, tok det ikke lang tid før både gatemat- og fjellklatrer-innholdet besto av KI-genererte overdrivelser.Sosiale medier-gigantene har i hovedsak gitt opp kampen mot KI, slik at graden av falskt innhold øker i takt med at det blir lettere å lage. Meta-plattformene er allerede oversvømt av svindelforsøk, falske nyheter og KI-innhold, og Julia Angwin spår at dette bare vil bli verre. Selskapet har kuttet i arbeidsstokken som jobber med KI-sikkerhet og innholdskontroll, mens tredjeparts faktasjekking ble avsluttet i USA i fjor, samtidig som Facebook fjernet flere restriksjoner på politisk og kontroversielt innhold.»

WP bør, IMHO, være et alternativ til eller motvekt mot den begredelighet Holen beskriver. Hilsen Erik d.y. 30. mai 2026 kl. 17:56 (CEST)Svar

Enig. Legg gjerne inn denne på Wikipedia:Kunstig intelligens/Eksterne artikler og litteratur.
Digresjon rent Wiki-messig: Det nye, norske sosiale mediet Hudd har jeg et håp om at skal overta for Facebook/Meta. Heller ikke der noen garanti mot KI, men brukerne er i det minste verifiserte og ekte. Rene svindelkontoer med falskt navn er derfor eliminert. I og med at brukerne verifiseres med Vipps eller BankID har de allerede teknologien på plass for det norske lovverket om aldersgrense som forventes å komme i løpet av året. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 30. mai 2026 kl. 19:08 (CEST)Svar