Vitenskapsåret 1540

	Vitenskapsåret 1540
	1538 \| 1539 \| 1540 \| 1541 \| 1542
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1540 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1540.

Oppdagelsesreiser

22. april − Francisco Vásquez de Coronado seilte fra Spania for å utforske det indre av Nord-Amerika.
9. mai – Hernando de Alarcón seilte fra Acapulco for å utforske Californiahalvøya. 26. september kom ekspedisjonen inn i Colorado-elva.

Georg Joachim Rheticus fikk publisert pamfletten «De libris revolutionum Copernici narratio prima» (Første beretning om Kopernikus' revolusjonerende bok), et sammendrag av Nikolaus Kopernikus' verk «De revolutionibus orbium coelestium» (publisert 543) og den første beskrivelsen av Kopernikansk heliosentrisme på trykk. Danzig.
Petrus Apianus publiserte praktverket «Astronomicon Caesareum» til opplysning for [keiseren. Ingolstadt.
Alessandro Piccolomini fikk publisert avhandlingen (it)«Della Sfera del mondo» (Om verdens sfærer), der han forsvarer Klaudios Ptolemaios' kosmologi. Over 47 plansjer karakteriserte han stjernene etter lysstyrke og ga dem bokstaverte navn. Venezia.

Lodovico Ferrari utviklet en metode for løsning av fjerdegradsligninger. Metoden ble publisert av Girolamo Cardano i 1545.

Valerius Cordus oppdager og beskriver en metode for å syntetisere dietyleter^[1] («oleum dulci vitrioli») ved å tilsette svovelsyre til etylalkohol.

Andreas Vesalius dissekerte offentlig liket av en ape og av et menneske, og kunne vise at Galen hadde tatt feil ved flere anatomiske detaljer som skiller ape og menneske. Bologna.

Theodoricus Dorstenius fikk publisert floraen «Botanicon, continens herbarum, aliorumque simplicum, quorum usus in medicinis est, descriptiones, & iconas ad vivum effigiatas». Frankfurt am Main.

Vannoccio Biringuccio fikk publisert verket «De la pirotechnia» posthumt. Boken er den første beskrivelsen av metallurgi i Europa. Venezia.^[2]

Leonoe Orsini stiftet det lærde selskapet «Accademia degli Infiammati» (De brennendes akademi) i Padova. Andre betydningsfulle bidragsytere var Sperone Speroni, Benedetto Varchi, Pietro Aretino, Girolamo Preti Luigi Alamanni, Ugolino Martelli, Alessandro Piccolomini, og Angelo Beolco (el Ruzante). Akademiet opphørte 1550, men Giovanni Mazzuoli da Strada stiftet 1. november 1540 parodien «Accademia degli Umidi» (De våtes akademi) i Firenze som utviklet seg til «Accademia Fiorentina».

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	28.	Ludolph van Ceulen	tysk-nederlandsk	matematiker	70	1610	^[3]
Februar/ mars		Francis Drake	engelsk	oppdagelsesreisende	55	1596	^[4]
Oktober		José de Acosta	spansk	naturhistoriker		1600
		François Viète	fransk	matematiker		1603
		Ostilio Ricci	italiensk	matematiker og arkitekt		1603

År	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår
1540	Francisco de Ulloa	spansk	oppdagelsesreisende	-	Ukjent
1540	Tristan da Cunha	portugisisk	oppdagelsesreiende	ca. 80	ca. 1460
ca. 1540	Johann Georg Faust	tysk	alkymist	ca. 60	ca. 1480

↑ Fitzharris, Lindsey. The butchering art : Joseph Lister's quest to transform the grisly world of Victorian medicine. Penguin Random House. s. 7. ISBN 9780141983387.
↑ The Pirotechnia of Vanoccio Biringuccio. Dover. 1990. ISBN 978-0-486-26134-8.
↑ (no) «Ludolf van Ceulen» i Store norske leksikon
↑ (no) «Francis Drake» i Store norske leksikon