Tommaso Tittoni
| Tommaso Tittoni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Tommaso Tittoni 16. nov. 1855[1][2]  Roma | ||
| Død | 7. februar 1931 (75 år) Roma (Kongedømmet Italia) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, ambassadør, utenriksminister | ||
| Far | Vincenzo Tittoni | ||
| Parti | Destra storica | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–) | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Royal Victorian Order Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Annunziataordenen | ||
| Italias statsminister | |||
| 1905 | |||
| Forgjenger | Giovanni Giolitti | ||
| Etterfølger | Alessandro Fortis | ||
| President i Italias senat | |||
| 1919–1929 | |||
Tommaso Tittoni (født 16. november 1855 i Roma; død 7. februar 1931 samme sted) var en italiensk diplomat og konservativ politiker. Han var i en kort periode av 1905 sitt lands statsminister. Før dette og senere var han utenriksminister i flere italienske regjeringer, landets ambassadør i London og Paris og dessuten president i Italias senat.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Tommaso Tittonis far var bonde i La Manziana og deltok i forsvaret av den italienske republikken under Garibaldi i 1849.[6]
Tittoni fikk sin utdannelse først i Napoli, deretter i Oxford og Liège.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Tommaso Tittoni var medlem av deputertkammeret for Civitavecchia fra 1886 til 1887 og ble i 1902 han innvalgt som senator.
Tittoni var utenriksminister under Giovanni Giolitti i 1903 og prøvde å forbedre forholdene til både Østerrike og Frankrike. Frankrikes President Loubet besøkte Roma mens Tittoni var utenriksminister. Etter Giolitti-regjeringens avgang i 1905 ble Tittoni statsminister fra 12. til 27. mars 1905.
Da Alessandro Fortis dannet regjering i 1906 ble Tittoni på nytt utenriksminister. Tittonis forslag om å redusere toll på spanske viner gjennom en handelsavtale med Spania, ble meget dårlig mottatt av landbruket og førte til regjeringens fall 24. desember 1906.
Tittoni var i 1906 ambassadør i London og deretter på ny utenriksminister i Giolittis tredje regjering fra 1906 til denne falt i 1909. I 1908 måtte han håndtere den vanskelige politiske situasjon som oppsto under Østerrikes invasjon i Bosnia-Hercegovina. Tittoni var ambassadør i Paris fra 1910 til 1916.
I 1919 ble han på nytt utenriksminister, denne gang i Francesco Saverio Nittis regjering. Han ble samtidig leder av Italias forhandlingsdelegasjon under fredskonferansen i Paris. I november samme år ble han tvunget til å gå av som utenriksminister på grunn av sin helsetilstand.
Tittoni ble valgt til senatspresident i desember 1919 til han gikk av i 1929.[7]
Tommasi Tittoni mottok Annunziataordenen i 1925.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 20070, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Autorités BnF, BNF-ID 15806893q, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Annuario della Reale Accademia d'Italia, side(r) 65, supports qualifier startdato, bind 14, utgitt 1943[Hentet fra Wikidata]
- ↑ La Reale Accademia d'Italia, side(r) 640[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Wikikilden: Encyclopædia Britannica om Tommaso Tittoni besøkt 1. mars 2013
- 1 2 Tommaso Tittani på Treccani-leksikonet, besøkt 1. mars 2013
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Tommaso Tittoni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Kongedømmet Italia | .svg)
|
|---|---|
| Republikken Italia | 
|