Stampejord
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Stampejord er et materiale brukt til å bygge bl.a fundamenter, gulv og vegger. Det finnes ulike teknikker for jordhusbygging. Det mest vanlige er enten vegger av stampet jord i forskalling, også kalt pisè, eller av tørkede leirestein, såkalte adobestein.[1]
I Norge er det dokumentert jordhus i blant annet Sandnes, Voss, Sunadal, Tynset, Fauske og Tana.[2]
Materialet
[rediger | rediger kilde]Vegger av stampejord holder mange egenskaper som kan minne om betong vegger.
| Brannklassifisering | A1 (ubrennbart) |
| Varmeledningsevne | Lambda: 1,0 W/mK |
| Nominell trykkstyrke | 2,5 MPa |
| Tørretid | 4-8 uker |
| Lydisolasjon | 58 dB (20 cm veggtykkelse) |
| Nominell densitet | 2150-2250 kg/m3 |
Egenskaper i hus av stampejord
[rediger | rediger kilde]Hus av stampejord kan bygges flere etasjer høye, og trenger ikke noe reisverk for å bære tak og vegger hvis de bygges på riktig måte. På grunn av at jord har dårlig isolasjonsevne vil hus av stampejord ha tykke vegger hvis ikke annen isolasjon benyttes. En vegg som er 60 cm tykk vil kunne bære et tak - men den vil trenge ekstra isolasjon. Ved tykkelser på 90 cm ivaretas isolasjonsbehovet for nordisk klima - i alle fall i sørlige strøk i Sverige, og dermed også sannsynligvis i tilsvarende områder i Norge. Hus av stampejord blir ofte sett på som hus med meget godt inneklima. Når det er kaldt lagrer stampejordveggene mye varme, og når det er varmt er det ofte svalt og behagelig.
Oppføring av hus av stampejord
[rediger | rediger kilde]Byggets vegger føres opp ved at det helles jord i spesielle former som så komprimeres meget hardt, enten for hånd, eller ved maskinell hjelp. Formene flyttes rundt bygget, og deretter gradvis oppover til ønsket høyde på veggen oppnås. Åpninger til dører og vinduer blir til ved at det plasseres i overkant av åpningene.
Klimaavtrykk
[rediger | rediger kilde]Å benytte stampejord kan redusere CO2-utslipp betydelig i forhold til andre vanlige byggemetoder og materialer. Ser vi på data for utslipp for 1 m³ stampejord er GWP (global warming potential) på 9,2 kg CO2 eq sammenlignet med betong som har 215 kg CO2 eq.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Hus av jord - Museumstjenesten». mia.no (på norsk). Besøkt 25. august 2025.
- ↑ «723.309 Eldre vegger av stampet jord. Metoder og materialer - Byggforskserien». www.byggforsk.no. Besøkt 25. august 2025.
- ↑ «én jord - vi omsætter overskudsjord til cirkulære byggematerialer». enjord.cargo.site. Besøkt 5. september 2025.
- ↑ «Byggeriets Materialepyramide». materialepyramiden.dk. Besøkt 25. august 2025.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Palmgren, Lars Allan (2003). Svenska jordhus med lera eller kalk 1750–1950 (på svensk). Kungliga Tekniska högskolan, Institutionen för arkitektur. ISBN 91-7283-429-3. Besøkt 24. september 2025.