Leif Utne
| Leif Utne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1919 Bergen kommune[1] | ||
| Død | 25. aug. 2004 Bergen kommune[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, student | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge[1] | ||
| Utmerkelser | Krigsmedaljen | ||
Leif Utne (1919–2004) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig og senere lege.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Utne ble født i Bergen som sønn av en lege.[2] Han fullførte videregående skole i 1938 og begynte på medisinstudier ved Universitetet i Oslo samme år.[3]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Da andre verdenskrig nådde Norge 9. april 1940, med den tyske invasjonen, meldte Utne seg frivillig og kjempet for Norge i kampene i Sør-Norge. Etter at Norge kapitulerte, var han medstifter av motstandsgruppen "Theta".[3] Gruppen ble selvinitiativt startet i en vennegjeng, men de manglet kontakter, kunnskap og materiell for å faktisk drive etterretningsarbeid.[4] Andre medlemmer av gruppen som drev "Theta" var Bjarne Thorsen, Kristian Ottosen,[4] Helmer Dahl,[5] Hagbarth Schjøtt Jr. og Jan Dahm.[6] To medlemmer ble sendt til Storbritannia: Leif Utne og Bjarne Thorsen. Utne reiste via Sverige, mens Thorsen krysset Norskehavet.[4] Thorsen returnerte med nødvendig utstyr, og en radiostasjon ble til slutt satt opp i desember 1941, med hovedkvarter ved det kjente sjøstedet Bryggen.[7]
På den tiden hadde imidlertid Leif Utne blitt stasjonert i Skottland som en del av den Kongelige Norske Marine i eksil.[3] Han opererte ut fra Lerwick i en motortorpedobåtskvadron, blant andre sammen med Hugo Munthe-Kaas.[8] Utne ble dekorert med den norske krigsmedaljen.[2]
Senere karriere
[rediger | rediger kilde]Etter krigen gjenopptok Utne sine medisinstudier. Han ble uteksaminert med cand.med.-graden i 1950.[3] Fra 1961 var han spesialist i hudsykdommer.[3] Han arbeidet ved Haukeland universitetssykehus, i sin egen klinikk samt ved St. Franciscus Hospital i Florida, Bergen. Han underviste også studenter tilhørende Universitetet i Bergen. Han fortsatte også å arbeide med marinen og nådde graden kommandør i 1976.[2]
Han ledet den lokale avdelingen av Den norske legeforening fra 1974 til 1975. Han var også aktiv i Doktorklubben av 1959, Nasjonalhjelpen og idrettsklubben Bergens TF.[2] Han var gift og hadde to døtre. Han døde i august 2004 på Haukeland universitetssykehus.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 norsk fangeregister person ID 48757, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Eilertsen, Eilert (31. august 2004). «Leif Utne». Aftenposten (på Norwegian). s. 16.
- 1 2 3 4 5 Ottosen, Kristian (1. juli 2004). «Leif Utne». Aftenposten (på Norwegian). s. 16.
- 1 2 3 Ask, Øyvind (9. september 2004). «Spilte gal for å overleve». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 33.
- ↑ Kirkeeide, Norman (31. mars 1999). «Forsker, humanist og elektronikkfadder». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 39.
- ↑ Rødland, Kjartan (24. februar 1995). «Gjenspeiler byens historie». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 24.
- ↑ «Dagen i dag – lørdag 4. desember» (på Norwegian). Norwegian News Agency. 2. desember 1993.
- ↑ Goll, Sven (25. juni 1992). «Hjertelig gjensyn». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 19.
- ↑ Ottosen, Kristian (31. august 2004). «Minneord». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 23.