Hopp til innhold

Knut Kjeldstadli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Kjeldstadli
Født6. juni 1948[1]Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død4. nov. 2025[2]Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelsePolitiker, historiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiSosialistisk Venstreparti[1]
NasjonalitetNorge
Medlem av
UtmerkelserSverre Steen-prisen (2004)
Brageprisen i faglitteratur/sakprosa (2003)

Knut Kjeldstadli (1948–2025) var en norsk historiker og SV-politiker. Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo fra 1996 til 2018 og professor II ved Universitetet i Bergen fra 1992 til 1996. Han var spesialist på norsk historie i første halvdel av 1900-tallet, og han publiserte særlig innen sosialhistorie, arbeiderhistorie, arbeiderbevegelsens historie samt byhistorie.[3][4]

Han forsvarte i 1989 doktorgraden på en avhandling om arbeiderorganisering på Christiania Spigerverk og Kværner Brug.[5] Han skrev bindet om perioden 1900 til 1948 i bokverket om Oslo bys historie (1990)[6][7] og bindet om 1905-1935 i Aschehougs Norgeshistorie (1994).

Kjeldstadli var medredaktør for større historieverk som Aschehougs Norgeshistorie (utgitt fra 1994 til 1998) og trebindsverket Norsk innvandringhistorie som utkom i 2003.[8] Bokverket Norsk innvandringhistorie mottok Brageprisen i sakprosa-klassen.

I 1992 utga han innføringsbok for universitetsstudenter i historiefagets metode, faghistorie og didaktikk, Fortida er ikke hva den engang var, som ble utgitt i 2. utgave i 1999.

Kjeldstadlis bok Akademisk kapitalisme (2010) er en kritikk av det han mener er markedsstyring og byråkratisering av universitetene.

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Politisk var Knut Kjeldstadli tilknyttet venstresiden i SV. Han var medlem av SVs etniske likestillingsutvalg. Kjeldstadli var også engasjert i globaliseringsmotstand og i ATTAC.

Knut var sønn av historiker Sverre Kjeldstadli (1916–1961), barnebarn til fagforeningsmann Lars Kjeldstadli (1870–1934), barnebarn til redaktør Daniel Grini på morssiden og barnebarn til politikeren Sigvart Grini.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige artikler

[rediger | rediger kilde]
  • Historisk antropologi Historisk tidsskrift 1989 68: 50-65
  • Struktur, norm og interesse – om historikernes behov for handlingsteori Historisk tidsskrift 1991 70: 50-61
  • Verken relativisme eller absolutisme, men et relasjonelt standpunkt Historisk tidsskrift 1993 72: 517-521
  • I hvilken forstand kan vi snakke om sannhet i historie? Historisk tidsskrift 1999 78: 375
  • Francis Sejersted: Sosialdemokratiets tidsalder. Norge og Sverige i det 20. århundre Historisk tidsskrift 2006 85: 701
  • Å evaluere evaluatørene. Om: Norges forskningsråds Evaluering av norsk historiefaglig forskning 2009-1 88:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Knut_Kjeldstadli[Hentet fra Wikidata]
  2. www.khrono.no[Hentet fra Wikidata]
  3. Lystad, Elise (5. november 2025). «Knut Kjeldstadli er død». www.khrono.no. Besøkt 7. desember 2025.
  4. Myhre, Jan Eivind (29. juni 2022). «Knut Kjeldstadli». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 12. januar 2023.
  5. Kjeldstadli, Knut (1989). Jerntid. Oslo: Pax. ISBN 8253014511.
  6. Kjeldstadli, Knut (1990). delte byen. Oslo: Cappelen. ISBN 8202091462.
  7. Apall-Olsen, Marie Skoie, Lars Emil Hansen, Gazi Øzcan og Linken (19. november 2025). «Vi har mistet en viktig støttespiller». www.dagsavisen.no. Besøkt 7. desember 2025.
  8. Trine Deichman-Sørensen, Tore Linné Eriksen og Steinar Stjernø (10. november 2025). «Nekrolog: Knut Kjeldstadli hadde en rolig autoritet, lyttet og så sine medmennesker». www.aftenposten.no. Besøkt 7. desember 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]