Hopp til innhold

Inger Christensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inger Christensen
Født16. jan. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vejle
Død2. jan. 2009[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (73 år)
København
BeskjeftigelseLyriker, romanforfatter, essayist, barnebokforfatter, skribent,[6] dramatiker, librettist[6]
EktefellePoul Borum (1959–1976)
PartiDanmarks Kommunistiske Parti
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtGarnisons kirkegård[7]
SpråkDansk[8]
Utmerkelser
13 oppføringer
Kritikerprisen (1969)
De Gyldne Laurbær (1969)[9]
Kjeld Abell-prisen (1978)
Søren Gyldendal-prisen (1983)
Drassows Legat (1990)[10]
Dansk Litteraturpris for Kvinner (1994)
Svenska Akademiens nordiske pris (1994)[11]
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1994)[12]
Preis der Stadt Münster für Europäische Poesie (1995; sammen med: Hanns Grössel)
Horst-Bienek-Preis für Lyrik (1998)
America Award in Literature (2001)
Tomas Tranströmerprisen (2004)
Siegfried Unseld Preis (2006)
IMDbIMDb
Inger Christensen på Commons

Inger Christensen (1935–2009) var en dansk poet, romanforfatter og essayist. Christensen blir betraktet som en fremstående representant for poetisk eksperimentalisme.

Etter å ha avlagt eksamen ved Vejle gymnasium, flyttet hun til København og senere til Århus, hvor hun studerte ved lærerskolen. I denne tiden begynte hun å publisere dikt i tidsskriftet Hvedekorn, og ble veiledet av den danske poeten og kritikeren Poul Borum (1934–1995), som hun giftet seg med i 1959 og ble skilt fra i 1976.

Etter å ha undervist ved kunsthøyskolen i Holbæk 1963–1964 begynte hun å skrive på heltid og utgav to de to samlingene Lys (1962) og Græs (1964), som begge undersøkte grensene for selvinnsikt og språkets rolle i persepsjon.

Hennes mest betydelige verk i 1960-årene var diktsamlingen Det, utgitt i 1969).

I disse årene utga Christensen også to romaner, Evighedsmaskinen (1964) og Azomo (1967) samt Det malede værelse (1976. Sistnevnte er en kortere fiksjon om den italienske renessansemaleren Mantegna, presentert fra synspunktet til ulike fortellere (Mantegnas sekretær, Marsilio, den tyrkiske prinsessen Farfalla og Mantegnas unge sønn).

Flere av Christiansens verker er organisert på «systemiske» strukturer i samsvar med hennes oppfatning av at poesi ikke er sannhet og ikke en gang en «drøm» om sannheten, men «et spill, kanskje et tragisk spill – vi spiller spillet med en verden som spiller sitt eget spill med oss».

I 1981 utga hun diktsamlingen Alfabet. Den har en struktur som baserer seg på fibonaccitallene, en følge av tall navngitt etter den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci (ca. 1170 – ca. 1250). Følgen er laget ved at hvert nytt tall utgjør summen av de to foregående: 1–2–3–5–8–13–21–34 og så videre. Inspirert av denne skrev Christensen et dikt til hver bokstav i alfabetet – med én linje i diktet om a, to linjer i diktet om b, tre på c, fem på d, åtte på e, osv. Hun stopper ved bokstaven n, som er midtveis i alfabetet og som kan tolkes som et uttrykk for det matematiske begrepet «n'te gang» – det uendelige.

Alfabet er i Norge innlemmet i kåringen Århundrets Bibliotek som omfatter de hundre beste bøker fra 1900-tallet.

Sommerfugledalen fra 1991 utforsket gjennom sonettestrukturen livet og dødelighetens skrøpelighet, og endte med en form for omdannelse.

Christensen har også skrevet verker for barn, skuespill, hørespill og en lang rekke essays. De vesentligste ble samlet i hennes bok Hemmelighedstilstanden i 2000.

Christensens verker har blitt oversatt til en rekke språk.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Lys (dikt), 1962
  • Græs (dikt), 1963
  • Evighedsmaskinen (roman), 1964
  • Spejltigeren (radiospill), radiopremiere 1966
  • Azorno (roman), 1967
  • Klædt på til at overleve (radiospill), radiopremiere 1967
  • Det (dikt), 1969
  • Et uhørt spil (radiospill), radiopremiere 1969
  • Intriganterne (skuespill), 1972
  • Masser af sne til de trængende får (radiospill), radiopremiere 1973
  • En aften på Kgs. Nytorv (radiospill), radiopremiere 1975
  • Det malede værelse (roman), 1976
  • Brev i april (dikt), 1979
  • Alfabet (dikt), 1981
  • Den store ukendte rejse (barnebok), 1981
  • Del af labyrinten (essays), 1982
  • En vinteraften i Ufa (skuespill), 1987
  • Digt om døden (dikt), 1989
  • Mikkel og hele menageriet (barnebok), 1990
  • Sommerfugledalen (dikt), 1991
  • Hemmelighedstilstanden (essays), 2000
  • Som var mit sind lidt græs der blev fortalt, 2017
  • Verden ønsker at se sig selv (diktprosautkast), 2018

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
ÅrstallPrisVerk
2006Aage Barfoeds og Frank Lunds Legat
2004Tomas Tranströmerprisen
2002Johannes Ewald Legatet
2001The America Award
1998Victor B. Andersens Hæderslegat
1996Holger Drachmann-legatet[13]
1995Den europeiske poesiprisen
1994Svenska Akademiens nordiske pris
Dansk Litteraturpris for Kvinner
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur
1993Leo Estvads Legat
1991Otto Rungs Forfatterlegat
1990Drassows Legat
1987Holberg-medaljen
1983Søren Gyldendal-prisen
1983Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat
1982Morten Nielsens Mindelegat
1978Mottaker av Tagea Brandts Rejselegat
1973Emil Aarestrup-medaljen
1971Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat
1969De Gyldne Laurbær
1970Otto Benzons Forfatterlegat
1969Kritikerprisen (dansk)Det (dikt)
1962Gyldendals boklegat

Christensen har mottatt andre utmerkelser, som medlemskap i Det Danske Akademi, i l’Académie Européenne de Poésie og i det tyske Akademie der Künste i Berlin.

Sommerfugledalen er tatt opp i den danske kulturkanonen.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Inger-Christensen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020569, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15265[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Babelio, Babelio forfatter-ID 119676[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119545039, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  7. ↑ Find a Grave, besøkt 9. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 120150523, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  9. ↑ www.boghandlerklubben.dk, besøkt 9. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.litteraturpriser.dk[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Literary awards of Sweden, side(r) 6[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ DRACHMANNLEGATET Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine. hos skagenskunstmuseer
  14. ↑ «Kulturkanonen, Litteratur, Sommerfugledalen» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 130–131. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Inger_Christensen&oldid=25800392»