Fengsel

Et fengsel er en bygning der en soner ubetinget fengselsstraff eller utholder varetektsfengsling. En som sitter i fengsel kalles fange eller i moderne tid innsatt.

Den grunnleggende fysiske avgrensingen av bevegelsesfriheten kan forekomme i kombinasjon med frarøvelsen en rekke ulike friheter og rettigheter som sosial kontakt og tilgang på informasjon.

Fengslinger kan ha ulike funksjoner som straff og tortur eller brukes for å hindre bevegelse og kontakt med omverdenen av praktiske, administrative årsaker. I Norge brukes i dag de formelle begrepene varetekt og arrest om administrativ frihetsberøvelse i forbindelse med politiets etterforskning av kriminalitet, fengselsdom og soning om straffeformen. Dom til fengselsstraff kan være betinget eller ubetinget, eventuelt en kombinasjon av de to formene. I tillegg kan man sone bøtesoning for ubetalte bøter og fengsles etter dom på sikring/forvaring.

Det første moderne fengselet, med adskilte rom for hver fange, ble oppført i USA i 1829 og det første norske rundt 1850. USA er på starten av 2000-tallet også det landet i verden med flest folk i fengsel; over 2 millioner fengslede totalt og over 700 per 100 000 innbyggere. I 2007 satt det i snitt 3 400 personer i norske fengsler, altså 91 fanger per 100 000 innbygger. Det er omtrent en dobling siden 1960, og en økning på ca. 50 % medregnet befolkningsøkningen.^[1] Mens disse tallene omfatter både straffede og varetektsfengslede, kommer personer internert og innesperret av andre grunner i tillegg.

Historie

I middelalderen var fengsel eller straffarbeid ikke en del av samfunnsjustisen. Mest vanlig var pengebøter. Grovere forbrytelser ble avstraffet korporlig som eksempelvis med slag, brennemerking eller avhugging av hender. Alvorligere forbrytelser som mord, voldtekt, grovt tyveri, eller forbrytelser mot kongen kunne resultere i henrettelse. For øvrig kunne drap fortsatt i mange tilfeller gjøres opp med pengebøter. Da Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt på lagtingene 1274–76, ble det innført fengselsstraff (myrkvastofa, «mørkestue»^[2]) for visse lovbrudd. Soning fant sted ved en av kongens borger som på denne tiden var Ragnhildarholm ved Konghelle, Valdinsholm i Eidsberg, Valkaberg (Åkeberg) i Oslo, borgen på Slottsfjellet i Tunsberg og Mjøskastellet utenfor Ringsaker.

Arbeid i jern og arresthus

På 1500-tallet økte Europas jordbruksproduksjon med påfølgende befolkningsvekst. Mange var overflødige på hjemstedet sitt og ble fattige løsgjengere. En løsning på dette var etablering av arbeidshus. En annen måte å kontrollere de fattige på, var å sperre dem inne og sette dem i produktivt arbeid. De første tukthusene ble opprettet i England og Nederland.

I Danmark-Norge ble det i 1566 opprettet en straffarbeidsanstalt, «slaveriet», på Kongens verft Bremerholm i København, jfr «slaveriet» på Bergenhus og Akershus festning. Christian Vs Norske Lov av 1687 beskriver ulike former for frihetsstraff: fengsel på vann og brød eller på egen kost, forvaring og straffarbeid.

Fengsel eller arresthus ble benyttet til forvaring av personer som hadde begått mindre lovbrudd eller satt i varetekt fram til en rettsavgjørelse. Maksimal straff med fengsel på vann og brød var 4 uker. Straffarbeidet skulle utholdes i «fiskerleiene nordenfjells», i «bergverkene sønnenfjells» eller på Bremerholm. «Slaveriet» ved Bremerholm ble nedlagt i 1741 etter at kongen i 1739 hadde bestemt at hver festning skulle opprette egne slaverier. I Norge ble det opprettet slaverier tilknyttet festningene ved Fredriksten, Fredrikstad, Kongsvinger, Akershus, Christiansholm, Bergenhus, Trondheim og Vardøhus. Mange av festningene fikk også egne fangebygninger. Slavene utførte arbeid på festningene eller ble utleid som arbeidsfolk i byen.

Tvangsarbeidshus

Midt på 1700-tallet ble det opprettet et tukthus i hvert «stift» (bispedømme). Dette var opprinnelig tenkt som arbeids- og forbedringsanstalter for løsgjengere og tiggere av begge kjønn, dit også «vanartede» barn under 12 år kunne plasseres, om deres foresatte ba om det.^[3]

Det første tukthus i Norge ble opprettet i Trondheim i 1639. Dette var et «barnehus», ett for gutter og ett for kvinner og piker. I Bergen ble det opprettet et barnehus i 1646 som i 1744 ble gjort om til tukthus. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet ble det i 1733 bygd et nytt tukt- og forbedringshus i Trondheim. Tukthusene var opprinnelig ikke straffanstalter, men fattighus og tvangsarbeidshus. Fra 1789 ble tukthusarbeid innført som straff, og etter 1814 kunne ingen settes i tukthus uten dom.

Kristiania tukthus lå i Storgaten 33, med egen tukthus-kirke i hovedbygningens andre etasje. Ved folketellingen i 1865 hadde tukthuset 374 fanger, 173 menn og 201 kvinner, i tillegg til presten og andre ansatte med familier.^[4]

Philadelphiasystemet

Mennesker som hadde opplevd frihetsberøvelse i tukthus og festningsslaveri, ble ofte gjengangere. Mange var derfor av den oppfatning at straffeanstaltene fungerte som «forbryterskoler». Løsningen på problemet fant man i USA, hvor man i 1829 hadde opprettet et moderne fengsel med eneceller, Eastern State Penitentiary (Cherry Hill) i Philadelphia. Straffen gikk ut på at fangene både skulle isoleres fra hverandre og fangevokterne. Sentral var også ideen om at fangene skulle gjøre bot ved stille refleksjon. De innsatte var isolert 24 timer i døgnet. På cellen ble det sovet, arbeidet og spist. Fangene hadde individuell luftegård, eget vannklosett og dusj. Sentralvarme ble brukt til oppvarming. Felles for denne typen fengsel var at de hadde flere fengselsfløyer som strålte ut fra en sentralhall. Derfra kunne fangevoktere overvåke fløyene, det «panoptiske» (altseende) prinsipp. Slike fengsel var kostbare å bygge, men krevde færre fangevoktere.

Auburnsystemet

Auburnsystemet har navn etter fengselet Auburn Correctional Facility i New York.^[5] Dette systemet bygget på tanken om at de innsatte skulle arbeide i grupper om dagen, men holdes i total isolasjon om natten, med absolutt taushet fangene imellom, for å reflektere over den situasjonen de var i. Også Sing Sing, som ble bygget 12 år etter Auburn, er bygget etter dette systemet.

Norge

Fengsel med eneceller

I Norge ble det planlagt å bygge syv botsfengsler rundt om i landet.^[når?] Christiania botsfengsel var det eneste som ble oppført (1844–1851). I 1857 vedtok Stortinget en ny lov om fengselsvesenet. På oppdrag fra staten utarbeidet arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Friedrich Wilhelm von Hanno en serie med typetegninger for fengsler med ulik størrelse, fra 8 til 40 fanger plassert i eneceller. Det var kort vei fra dom til fengsel ettersom loven også krevde at alle byggene skulle inneholde de tre funksjonene cellefengsel, rettslokale og familiebolig for justisvaktmester. Formålet var at fangene skulle integreres i samfunnet etter oppholdet. Botsfengslene var ment å være langt mer humane enn tukthusene, fordi fangene sonet alene på eneceller og det ikke ble praktisert fysisk avstraffelse. Isolasjonen ble imidlertid minst like vanskelig for fangene som den fysiske avstraffelsen i tukthusene. I starten ble det daglig meldt om selvmordsforsøk blant fangene i botsfengselet.^[6]

I perioden 1862-68 ble det bygget 56 nye distriktsfengsler og nesten like mange rettsbygninger i Norge. I tillegg til distriktsfengslene ble det også opprettet 162 mindre varetektsfengsler, «hjelpefengsler» i byene og «tinglagsarrester» på landet.

I 2010 er tolv av de gamle distriktsfengslene fra 1860-tallet fremdeles i bruk.

Befolkningsstatistikk

Det totale antallet fengslede personer i verden har blitt estimert til å omfatte over ni millioner mennesker i 2006.^[7] Det reelle tallet kan antas å være langt høyere, i lys av en generell underrapportering og mangel på data fra en rekke land, spesielt autoritære regimer.

I 2015 var rundt 25% verdens innsatte personer amerikanere, som bare utgjør 5% av verdens befolkning. Sett i forhold til innbyggertall, holder USA seks ganger så mange av sine innbyggere fengslet som Kina (henholdsvis 716 og 121 innsatte pr 100 000 innbyggere). 1 av 3 nyfødte afroamerikanske gutter vil på et eller annet tidspunkt settes i fengsel, en høyere andel enn apartheid-styret i Sør-Afrika kunne vise til.^[8] I 2002 hadde både Russland og Kina fangebefolkninger på over en million.^[9]

USA har høyest andel innesperrede, med 740 innsatte per 100 000 innbyggere, slik at nærmere en prosent av USAs totale befolkning er i fengsel, og det er beregnet at en av elleve us-amerikanske menn vil bli satt i fengsel i løpet av livet, og en av fem svarte menn. Som nummer to på listen hadde Russland i 2006 over 600 innsatte per 100 000 innbyggere. Land med spesielt lave fangetall i forhold til befolkingen, er India og flere sentral- og vestafrikanske land.

Land	Fengselsbefolkning per 100 000 innbyggere
USA	756^[10]
Russland	611
New Zealand	186
Australia	157
Storbritannia	148
Nederland	128
Canada	107
Italia	104
Sør-Korea	104
Tyskland	95
Norge	94
Tyrkia	91
Danmark	87
Frankrike	85
Japan	62
Sverige	53
Island	40
India	22