Hopp til innhold

Eirik Kvalfoss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eirik Kvalfoss
Født25. des. 1959Rediger på Wikidata (66 år)
Voss
BeskjeftigelseSkiskytter Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges idrettshøgskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAftenpostens gullmedalje (1983)
Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris (1984)
Sportsjournalistenes statuett (1984)[1]
SportSkiskyting
Høyde179 centimeter
Klubb(er)Voss Skiskyttarlag

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg
skiskyting menn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull1984 SarajevoSprint
Sølv1984 SarajevoStafett
Bronse1984 SarajevoNormaldistanse
Verdensmesterskap
Gull 1982 Minsk Sprint
Gull 1983 Antholz Sprint
Gull 1989 Feistritz Normaldistanse
Sølv 1982 Minsk Normaldistanse
Sølv 1982 Minsk Stafett
Sølv 1985 Ruhpolding Sprint
Sølv 1989 Feistritz Sprint
Sølv 1990 Oslo Sprint
Bronse 1983 Antholz Stafett
Bronse 1989 Feistritz Stafett
Bronse 1991 Lahtis Sprint
Bronse 1991 Lahtis Normaldistanse
Bronse 1991 Lahtis Stafett
Verdenscupen sammenlagt:
1.-plass 1988/89, tre 2.-plasser og to 3.-plasser
Antall enkeltseire i verdenscupen: 12

Eirik Kvalfoss (født 1959) er en norsk tidligere skiskytter.

Kvalfoss markerte seg allerede under junior-VM i 1979, der han kom på 4.-plass på 10 km sprint.[2] Samme år ble han nordisk juniormester på 10 km og i 1980 ble han nordisk juniormester på 15 km. Året etter vant han sin første verdenscupseier da han vant 20 km i Antholz. Han gikk flere gode løp i verdenscupen og ble nr 4 sammenlagt i sin første sesong som senior.[3]

Under VM i skiskyting 1982 i Minsk vant Kvalfoss sitt første VM-gull, i tillegg til to sølv. Seieren på 10 km sprint var overraskende, og kom etter en sterk avslutning. Østtyskeren Frank Ullrich ledet etter siste skyting. Kvalfoss fikk en strafferunde mer enn Ullrich og lå 14 sekunder bak. På sistesløyfa var Kvalfoss klart raskest, og i mål var han seks sekunder foran Ullrich.[4]

Han forsvarte VM-tittelen i VM i skiskyting 1983 i Antholz-Anterselva foran jevngamle Peter Angerer, og han ble dermed en av favorittene til å vinne sprinten under Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Kvalfoss innfridde forventningene og vant tre medaljer, en av hver valør; gull på sprint, bronse på normaldistansen, og han var med på Norges lag som tok sølv på stafetten.

Etter at fri teknikk ble innført i skiskyting fra og med 1985, ble det noe vanskeligere for de beste i klassisk teknikk å hevde seg. Kvalfoss var blant de som brukte litt tid på å mestre fri teknikk, men i VM i skiskyting 1985 var han tilbake på pallen og tok sølv på sprinten. Kvalfoss lyktes ikke i VM i skiskyting 1986 på hjemmebane i Holmenkollen, da skytingen var for svak. I Verdenscupen i skiskyting 1986/87 kom han på 8.-plass sammenlagt, men sesongen etter var han tilbake på pallen med andreplass i verdenscupen sammenlagt. I Vinter-OL 1988 i Calgary ble derimot en sjetteplass på normaldistansen hans beste plassering.

I VM i skiskyting 1989 i Feistritz vant han igjen VM-gull, denne gang på normaldistanse. I samme mesterskap tok han sølvet på sprinten, fem sekunder bak Frank Luck, samt at han var med på laget som tok bronse på stafetten for Norge. Sesongen 1988/89 vant han verdenscupen sammenlagt, som første ikke-tyske skiskytter. På den utsatte sprinten (fra Minsk) i Holmenkollen i VM i skiskyting 1990 vant han igjen sølv, og i VM i skiskyting 1991 i Lahtis tok han tre bronsemedaljer. Kvalfoss deltok i Vinter-OL 1992 i Albertville og var norsk flaggbærer, men i likhet med de andre norske skiskytterne ble det ingen topp-plasseringer. Hans beste resultater i VM i skiskyting 1993 var to fjerdeplasser.

Kvalfoss ble ikke tatt ut til Vinter-OL 1994Lillehammer, og ved sesongslutt la han opp som aktiv skiskytter etter 14 sesonger på øverste nivå. Kvalfoss vant tilsammen 11 individuelle OL- og VM-medaljer i perioden 1982–1991, hvorav fire gull, fire sølv og tre bronse. I tillegg var han med på å vinne fem stafettmedaljer, to sølv og tre bronse. I perioden 1982-1994 vant Kvalfoss ni individuelle NM-titler samt at han var med på å vinne ni NM-titler i stafett og lagkonkurranse .[5] Han ble tildelt Morgenbladets gullmedalje etter VM-tittelen i 1983. Han fikk Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» etter OL-gullet i 1984, samt Fearnleys olympiske ærespris.

Resultater hentet fra Realbiathlon.[6]

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]

3 medaljer (1 gull 1 sølv, 1 bronse)

Leker Normaldistanse Sprint Stafett
Jugoslavias flagg 1984 Sarajevo Bronse Gull Sølv
Canadas flagg 1988 Calgary 6.-plass 20.-plass 6.-plass
Frankrikes flagg 1992 Albertville 27.-plass 47.-plass 5.-plass

Verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]

13 medaljer (3 gull, 5 sølv, 5 bronse)

Mesterskap Normaldistanse Sprint Stafett Lagkonkurranse
Finlands flagg 1981 Lahtis 17.-plass 8.-plass 4.-plass
Sovjetunionens flagg 1982 Minsk Sølv Gull Sølv
Italias flagg 1983 Antholz-Anterselva 14.-plass Gull Bronse
Vest-Tysklands flagg 1985 Ruhpolding 26.-plass Sølv 4.-plass
Norges flagg 1986 Holmenkollen 25.-plass 12.-plass 5.-plass
USAs flagg 1987 Lake Placid 17.-plass 41.-plass 4.-plass
Østerrikes flagg 1989 Feistritz Gull Sølv Bronse
Sovjetunionens flagg 1990 Minsk / Norges flagg Holmenkollen 10.-plass Sølv 4.-plass
Finlands flagg 1991 Lahtis Bronse Bronse Bronse
Bulgarias flagg 1993 Borovets 4.-plass 4.-plass 9.-plass
*Lagkonkurranse kom med på VM-programmet i 1989.

Verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
Rennseiere i verdenscupen
#DatoStedDistanse
122. januar 1981Italias flagg AntholzNormal
24. april 1981Sveriges flagg HedenäsetSprint
313. februar 1982Sovjetunionens flagg MinskSprint (VM)
428. januar 1983Vest-Tysklands flagg RuhpoldingSprint
526. februar 1983Italias flagg AntholzSprint (VM)
614. januar 1984Sveits’ flagg PontresinaSprint
78. mars 1984Norges flagg HolmenkollenSprint
815. mars 1988Finlands flagg KeuruSprint
917. mars 1988Finlands flagg JyväskyläNormal
104. mars 1989Finlands flagg TavastehusSprint
1115. mars 1990Finlands flagg KontiolaxNormal
1216. mars 1991Canadas flagg CanmoreSprint

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  2. Sportsboken 79-80, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-076-4)
  3. Sportsboken 81-82, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-110-8)
  4. Sportsboken 82-83, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7001-942-9)
  5. NM senior 1959 - 2001 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Norges Skiskytterforbund
  6. «Eirik Kvalfoss». realbiathlon.com. Besøkt 2. april 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Berit Aunli
Morgenbladets gullmedalje
Neste mottaker:
Tom Sandberg
Forrige mottaker:
Grete Waitz
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
Anette Bøe
Forrige mottaker:
Bjørg Eva Jensen
Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Grete Waitz

Neste mottaker:
Erik Johnsen, Tor Heiestad & Jon Rønningen