Berit Østbye
| Berit Østbye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. nov. 1920[1][2] Oppegård[3] Nordre Follo[4] | ||
| Død | 4. feb. 2025[5][1] (104 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, kryptering,[6] student | ||
| Nasjonalitet | Norge[4] | ||
| Språk | Norsk | ||
Berit Østbye (1920–2025) var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig og senere forfatter. Etter krigen arbeidet hun internasjonalt for FN gjennom flere år.[7] Hun var også ansatt i det norske Sosialdepartementet og i NRK i løpet av sin yrkeskarriere.[8]
Østbye studerte fransk ved Universitetet i Oslo da de tyske styrkene okkuperte Norge i 1940.[9] Hun ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten den 13. desember 1943, og ble først satt i fengsel på Bredtvedt. Derfra ble hun overført til Ullevål sykehus den 22. desember 1943.[10] Selv om hun var under bevoktning også på sykehuset, klarte hun å rømme derfra den 12. februar 1944.[10] Hun klarte å komme seg til Sverige og så videre til England, der hun arbeidet som kryptograf i Forsvarets Overkommandos etteretningsavdeling (FO II) til krigens slutt.[7] [11]
Tilbake i Norge etter krigen fullførte hun sin filologiske embetseksamen, med fransk som hovedfag.[9]
Forfatterskapet startet etter at hun fylte femti år da hun fikk utgitt sin første bok [12]. Hun ga ut sin 12. bok etter at hun var fylt 100 år; det var en erindringsbok med tittelen Til syvende og sist.[7]
"Uansett om en sysler med å skrive bøker, går i terapi eller velger å meditere, er det min erfaring at et dypdykk inn i vårt indre landskap alltid tilbyr stier det er spennende å vandre på."[13]
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1966: Den latteren : Et essay om fiendtlighet[14]
- 1970: De åpne spørsmål
- 1971: Hverandre (dikt)
- 1972: Mannsamfunnet i støpeskjeen
- 1994: Barbar fra nord : tilbake til jorden - min reise i norsk historie (essay/erindringer), Alma Mater forlag[15]
- 1996: Runer : 100 miniatyrdikt i haiku-mønster
- 1997: Her nord (dikti)
- 2004: Nornene vet (dikt)
- 2020: Til syvende og sist (erindringer)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Jølstad begravelsesbyrå, jolstad.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Felles autoritetsregister for personer og korporasjoner, NORAF ID 90596937[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Historisk befolkningsregister, histreg.no, besøkt 29. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 norsk fangeregister person ID 28608, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Budstikka, oppført som O, www.budstikka.no, besøkt 16. februar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Svartkammeret». Besøkt 12. juni 2025.
- 1 2 3 Dahl, Nils Johan (7. februar 2025). «(+) Berit Østbye er død – 104 år gammel». Budstikka (på norsk). Besøkt 16. juni 2025.
- ↑ Durnak, Victoria (4. mars 2025). «Berit Østbye er død». Den norske Forfatterforening. Besøkt 16. juni 2025. «I begynnelsen av februar gikk forfatteren, FN-arbeideren, NRK-medarbeideren og krigsfangen Berit Østbye (f. 1920) bort. [----] Etter krigen jobbet hun blant annet med internasjonalt FN-arbeid, i Sosialdepartementet og i NRK. | Østbye ble innvotert i DnF i 1971. Hun står bak en rekke utgivelser, og var en aktiv forfatter fram til sin død. Hun ble 104 år gammel.»
- 1 2 Ingebjørg Nesheim og Erik Bergersen (5. april 2025). «Nekrolog: Som student ble Berit Østbye arrestert under krigen». www.aftenposten.no. Besøkt 18. juni 2025.
- 1 2 «Berit Østbye - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 16. juni 2025.
- ↑ Jacobsen, Alf (1989). Svartkammeret. Oslo |: Cappelen. s. 154. ISBN 8202112184.
- ↑ «90 years old and on the road to reconciliation». ACEM The Meditation Blog. 09.06.2011. Besøkt 18. juni 2025.
- ↑ Berit Østbye (2022). «På enecelle». Dyade. 54 (1): 60 – via dyade.no.
- ↑ Østbye, Berit (1966). Den latteren. Oslo: (Bokcentralen).
- ↑ Østbye, Berit (1994). Barbar fra nord. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901518.